De mistet absolutt alt da flammene spiste opp heimen i februar

Nå kan Jan og Brit se framover igjen

Like før jul kunne ekteparet igjen låse opp døra heime. Nå håper de bare at 2016 blir litt mindre begivenhetsrikt enn 2015.

Velkommen inn: Det første Brit og Jan ser når de kommer inn og det siste de ser når de går ut, er smilene til de seks barnebarna som pryder veggen i inngangspartiet.Foto: Bjørn Tore Ness 

NYE minner: – Broren min ofret seg og ga meg serviset han arvet etter mor. Så vi har fått noen nye minner å ta med oss, forteller Brit. 

Roer ned: Mye gjenstår, men Jan og Brit forteller at skuldrene senket seg mange hakk da de endelig kunne flytte heim igjen. 

arkiv

HØYLANDET: – Det er ikke jeg som har bakt kaka. Kjøkkenet kunne vi først ta i bruk lille julaften. Fram til da var det bare rot her, forteller Brit Viken når vi setter oss ned rundt det nye stuebordet.

Noe som i denne sammenheng egentlig er unødvendig å nevne. For da huset til Brit og ektemannen Jan brant ned til grunnen 12. februar i år, mistet de absolutt alt de eide.

Brannen startet da brannvesenet var på gården om formiddagen for å pumpe vann ut av huset etter flommen som herjet i vinter.


  • Les også:

    Familien Viken rammet av både flom- og brannkatastrofe på ett døgn

    – Historien til familien er borte

    Eneboligen til Jan (61) og Brit Viken (60) var akkurat ferdigrestaurert etter flommen i 2006. Så kom vannet på nytt – før flammene slukte huset.


Og alt ble ettertrykkelig dokumentert. siden både Namdalsavisa og Adresseavisen var til stede for å lage sak om flomryddinga.


– Maks uflaks


– Jeg fikk ikke engang med meg brillene eller mobiltelefonen. Så ingenting er med oss. Særlig det vi hadde arvet fra foreldre og besteforeldre og alle minnene er tungt å miste, forteller Brit.

– Ingen døde og vi kom fra det uten skader. Men på det området hadde vi maks uflaks, legger hun til.

Og så skjer det som ofte skjer etter en real nedtur – ting snur.

For ganske nøyaktig ti måneder etter at huset brant ned. Og kun fire måneder etter at gravearbeidet var ferdig, kunne ekteparet låse seg inn i heimen sin igjen.



– Jeg kjente skuldrene senke seg mange hakk. Det er mye som fortsatt må gjøres i huset. Blant annet skal vi lage hage og veranda. Men nå kan vi roe ned og se framover igjen, sier Jan.


Stor egeninnsats


– Og få montert et skap som har riktig størrelse, skyter Brit inn og peker mot et sår på kjøkkenveggen.

For det er betydelig innsats fra de to som gjør at de denne uka kan markere inngangen til nytt år i egen heim.

– Vi jobbet noen timer før og etter at håndverkerne var har. Som å rydde opp. Bære inn material slik at den var tørr om morgenen. Samt planlegge framdriften slik at ting var klart når for eksempel rørleggeren kom, forteller Jan.


Skal lage en ny heim


Den store jobben blir kanskje likevel å venne seg til alt som er nytt. Starte på ny, få nye rutiner og skape nye minner som et stykke på veg kan dempe savnet og kanskje erstatte alle minnene som forsvant i flammene for drøyt ti måneder siden.

– Jeg ser fram til å ordne rundt i huset. Og lage en heim. For det er det dette huset skal bli.

En varm heim. På flere måter. Vi har nemlig knapt fått satt oss ned, før Brit kaster jakken.

– Det er utrolig varmt i dette huset, sier hun.

Og det er ikke på grunn av vedkubben som ligger og brenner i peisen.

– Vi hadde ikke hatt behov for den, men det er koselig med ovn. Og fint å ha dersom det blir strømbrudd, sier Jan.

– Har dere noen ønsker for det nye året?

– Det gjør ikke noe om det blir litt mindre begivenhetsrikt en dette åre, smiler Jan.