Klar for en hektisk politisk vår

Fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik har ladet batteriene og er klar for det som (diskutabelt) blir den viktigste fylkespolitiske saken på 212 år. Men først skal hun fylle 50.

KLAR TL DYST: – Jeg har fått mange gode og velfunderte råd av folk med både livserfaring og politisk erfaring som samles ved kaffebordet i Overhalla, sier Anne Marit Mevassvik 

arkiv

OVERHALLA: – Dere har fått med dere det ja, ler Anne Marit Mevassvik.

Om knapt to uker fyller hun 50 år. De siste åtte årene har læreren fra Overhalla vært politiker på heltid. Først som nordtrøndersk «utdanningsminister» fra 2007 til 2013, før hun tok på seg oppgaven som fylkesrådsleder høsten 2013. I løpet av de neste månedene skal hun jobbe politisk for å gjøre sin egen funksjon overflødig i et sammenslått, eller som noen kanskje foretrekker; et gjenforent Trøndelag.


Om å fylle 50


NA treffer fylkesrådslederen på JB bok & kafe heime i Overhalla

– Vel overstått og klar til dyst?

– Ja, første del av jula hadde jeg huset fullt av familie og kunne koble helt ut å tenke på alt mulig annet, men nå kjenner jeg at jeg er klar til å ta fatt igjen, sier hun.

– Men før du slår sammen fylkene skal vel jubilanten feires?

– Hvis vi slår sammen, korrigerer hun.

– Jeg hoppet over både 30 og 40-årsdagene og hadde bestemt meg for å feire 50 med stil, men jeg har liksom ikke kommet skikkelig i gang med planlegginga, så det blir i alle fall ikke noen stor fest 15. januar, ler hun.

– Forbigås i stillhet?

– Jeg får vel se om jeg rekker det i løpet av første halvår, det får være et personlig mål, smiler Mevassvik.

– Hvordan feirer du dagen?

– Da er jeg på Trøndelagsmøtet, et møte jeg ser fram til, sier fylkesrådslederen.


Om saken med stor S


I 1804 ble Trondhjems amt delt i to til Søndre og Nordre (fra 1919 Sør- og Nord-Trøndelag fylker).

Om en måned går høringsfristen for Trøndelagsutredninga ut, og i løpet av to møter i mars og april skal fylkestingene i begge fylker bestemme seg for hvor grensene skal gå. Flertallet per i dag tilsier at det blir ett Trøndelag fra 2018.

"Målet vårt er å få et sterkt regionalt nivå der vi knytter by og land tettere sammen"

Anne Marit Mevassvik
Fylkesrådsleder

– I desember 2014 sa du noe i halvårstalen din om at det var utopi å se for seg en framtid med Nord-Trøndelag som eget fylke?

– Helt siden Arbeiderpartiet løftet fram saken høsten 2013, da vi fikk ny regjering, har sammenslåing vært vår intensjon. Initiativet vårt kom på bakgrunn av at vi ville ligge i forkant for å ta styring med prosessen selv, sier hun.

– Så du og Nord-Trøndelag Ap er for en sentralisering i retning Trondheim med andre ord?

– Jeg og vi er for en aktiv distrikts- og regionalpolitikk. Målet vårt er få et sterkt regionalt nivå der vi knytter by og land tettere sammen. Og da blir det ganske meningsløst å se for seg et sammenslått Trøndelag uten Trondheim.

– Forklar?

– Utfordringa for vår region er i første rekke den sentraliseringa som skjer mot Oslo og Østlandet, og da er Trondheim svært viktig for å motvirke denne trenden. Og jeg vil understreke at en sterk trøndelagsregion vil være svært viktig for å kunne drive en aktiv distriktspolitikk.


Om politikk


– Ligger du våken om natta og tenker på om det dere gjør er rett?

– Nei, jeg blir ikke søvnløs, men det er en krevende prosess vi er inne i og det er viktig at vi får et best mulig beslutningsgrunnlag før vi bestemmer oss. Så jeg bruker mye tid til å tenke på og jobbe med dette, sier hun.

– Er politikk et yrke eller en livsstil?

– For meg, helt klart det siste. Jeg ser fortsatt på meg selv som lærer, men etter å ha vært i politikken på heltid i åtte år er jeg vel ifølge utspillene til Røe Isaksen (kunnskapsminister) knapt nok brukbar som lærer lenger, så skal jeg tilbake betyr vel det etter- og videreutdanning opp og i mente, sier hun.

– Handler politikk om vilje til å utøve makt?

– Det å være politiker er først og fremst et tillitsverv, og det å få lov til å være ombudsmann for innbyggerne i Nord-Trøndelag er det som gir jobben innhold og mening, sier Mevassvik.

– Sett utenfra kan det virke som det er en rød/grønn uenighet i fylkestinget. Er dere så uenige som det kan høres ut fra talerstolen?

– Vi er enige i veldig mange viktige saker, men akkurat omkring regionreformen og fylkessammenslåing har vi svært ulikt syn på saken.

– Det hender det faller det vi kan kalle uparlamentariske uttrykk fra talerstolen. Går det innpå deg når du blir angrepet?

– For meg er det viktig å skille sak og person. Og jeg prøver å distansere meg fra det og tenke at det er fylkesrådslederen som funksjon og ikke meg de vil ta, men det er klart det går innpå meg når noen bruker karakteristikker og tillegger meg holdninger og meninger som er fjernt fra det jeg står for.


Om andre ting


– Har den politiske medaljen hatt noen baksider?

– Jeg har ingen hobbyer, og heller ikke hatt mulighet for å engasjere meg i frivillige aktiviteter. Og med tanke på hvor mange som driver med idrett og kultur på frivillig basis, er det noe jeg gjerne skulle hatt tid til, sier hun.

– Bare sakspapirer og utredninger også på nattbordet?

– De hadde en opprydningsaksjon i kjelleren på Fylkets hus, og administrasjonssjefen dumpet Trøndelags historie i tre bind, tre solide bind på skrivebordet mitt, men jeg har bare så vidt kommet i gang, smiler Mevassvik.

– Før vi kommer til 1. januar 2018 og parlamentarismen eventuelt avvikles i Nord- Trøndelag er det et stortingsvalg imellom. Skal du på tinget?

– Jeg har ingen planer om det, smiler hun.

– Er du mest overhalling, namdaling eller nordtrønder?

– Heime er jeg overhalling og namdaling, ute er jeg trønder?

– Finnes det en egen nordtrøndersk identitet?

– Det er ingen som bor i Nord-Trøndelag fylkeskommune, folk bor i sine heimkommuner, slik at det er et veldig åpent spørsmål og jeg vet ikke om jeg har noe godt svar.

I sine halvårstaler til fylkestinget, som er fylkesrådets politiske, har Mevassvik alltid løftet blikket og sett forbi Overhalla, Namdalen og Nord-Trøndelag. Globale klimautfordringer og i de siste flyktningstrømmen har stått på agendaen hennes.

– Det mange ting som er alvorligere og viktigere enn det vi behandler i fylkestinget. Og når jeg tar det opp er det for å sette ting i perspektiv, avrunder hun.