Denne karen trives mye bedre i 30 minus enn 10 pluss

Dyr som har slått seg ned på våre trakter har veldig forskjellige strategier for å takle namdalsk vinter.

TRIVES I KULDE: Elgen er en av de artene som er spesialtilpasset et liv langt mot nord. Mye tyder på at den liker seg bedre i 30 kuldegrader enn i 10 varmegrader om vinteren.  Foto: Birger Aarmo

arkiv

Kolvereid: – Det finnes utallige variasjoner på hvordan dyr tilpasser seg kaldt klima. Det er forskjeller innen fysiologi, altså hvordan kroppen fungerer, atferd og anatomi som gjør et dyr er tilpasset de områdene de holder til, sier forsker Christer Moe Rolandsen på Norsk institutt for naturforskning, Nina.

Blant annet finnes det fiskearter og insekter som produserer en form for frostvæske som gjør at de tåler temperaturer under null uten av blod og andre kroppsvæsker blir til is.


Bergmanns rule


– Det er en teori, kalt Bergmanns rule, eller Bergmanns lov, som sier at varmblodige dyr har en tendens til å være større jo lenger nord de lever. Dette er en lov som stemmer på noen arter, men slett ikke på alle, sier Rolandsen.

Bakgrunnen for denne loven en at jo større kroppsvolum et dyr har, jo mindre er overflata i forhold til kroppsvolumet.

Bergmanns lov ble introdusert i 1847, og har senere har blitt motbevist en rekke ganger. Blant annet gjennom at det lille rovpattedyret snømus har en omvendt strategi. Den blir altså mindre og mindre jo lenger nord den lever. Likevel vil ofte liten overflate i forhold til volum begrense varmetap og ofte være en fordel.

Minst like viktig blant pattedyr er tilpasninger i form av en tettere og varmere pels.

– For eksempel har de hjorteviltene som finnes her hos oss en tykkere og varmere pels enn de artene vi finner lenger sør, sier han.

For eksempel elg, og i enda større grad rein, har en vinterpels i flere lag med tett underpels og lange dekkhår, som gjør den bedre i stand til å tåle vinterkulde. De bygger dessuten i ulik grad opp fettlag som også virker isolerende i tillegg til at de er energireserver.

– Det kan se ut som elgen er så godt tilpasset et liv i kulde at den trives mye bedre i 30 minus på vinteren enn den gjør når det kommer mildværsperioder med 10 pluss, sier han.


Atferd


Dyra bruker forskjellige strategier for å overleve vinteren.

– På en måte kan vi kanskje si at det å gå i hi er en måte å takle kulde på i tillegg til at de unngår perioder med liten mattilgang, sier Rolandsen.

Dette gjelder arter som pinnsvin, flaggermus og brunbjørn.

Brunbjørnen går for eksempel ikke helt i dvale, men det vi kaller vintersøvn. Den ligger da i hi og tærer på kroppsfett gjennom den kaldeste tida. Den senker kroppstemperaturen, hjertefrekvensen går ned og fordøyelse og urinproduksjon opphører.

Bjørnen har en tett og god vinterpels, så den tåler kulda godt. Men siden mye av maten den spiser er vanskelig til- gjengelig på vinteren, er det en bedre strategi å sove noen måneder.

Jerven har valgt en helt annen strategi. Også den har hi som den føder ungene i, men jerven er aktiv uansett temperatur og jakter gjennom hele vinteren.


Tilpasning og mat


Måten dyr spiser på, og hva de spiser, har også en påvirkning på hvor godt de er tilpasset vinter og snø.

– Vintre med lite snø er nok en av årsakene til at f. eks. hjort har spredt seg nordover de siste tiårene, sier Rolandsen.

Hjorten kan spise knopper og skudd, men kan i langt mindre grad enn elgen spise grovere kvist.

Siden elgen i større grad spiser grovere skudd fra busker og trær, er den også mindre avhengig av å grave seg nærmere bakken for å finne mat i forhold til hjorten. Spesielt er ROS-artene (rogn, osp og selje) og vier på favorittlista, men også bjørk og furu er godt vinterbeite. Elgen har derimot også vist at den kan gjøre store skader på granplanter sett fra et skogbrukshensyn.

Elg og hjort har også forskjellig aktivitetsnivå på vinteren. I noen grad vil elgen øke aktiviteten når det er kaldt, mens hjorten, og kanskje i enda større grad rådyret, reduserer aktivitetsnivået. På den måten minker den energibehovet og opplagsnæringa varer lengre.