Sverre J. Rygh, SKAGE

Hva nå nord-trøndere?

arkiv

- Vi må være med der vedtakene fattes!

- Drifta i dag er for kostbar!

- Markedet er for lite!

- Vi må bli større for å demme opp for Oslo-dominans!

- Små enheter vil ikke evne å utføre pålagte oppgaver!

Dette har jeg hørt før.

I 1994 brukte EU-tilhengerne følgende argumentasjon:


- Vi må være med der vedtakene fattes!

- Vi må sikre næringsinteressene med et større marked!

- Vi må inn i EU for å påvirke!

- Vi må delta i ei ny blokk for å demme opp mot USA-dominans!

Sentrale politikere som Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch fortalte oss hvor utsatt og sårbart Norge ville bli ved å stå utenfor EU. Personlig beit jeg på propagandaen og stemte ja i 1994.


I ettertid er det lite som tyder på at valgresultatet i 1994 (og 1972) ble negativt for oss. Et nei-flertall i -94 på 52 prosent har i dag vokst til 75 prosent nei og 18 prosent ja til EU.

Etter EU-valget måtte pådriverne slukøret innse at det ikke ble noen EU-taburetter, og at de fortsatt måtte nøye seg med å styre i annerledeslandet lille Norge.

Men EU-tankeverket «won`t lie down».


I dag er agendaen å få slått sammen kommunene, og Nord- og Sør-Trøndelag skal bli Stortrøndelag. Pådriverne har lært av valgnederlaget i 1994 (og 1972) og vil trumfe gjennom saken uten folkeavstemning.

Men er dette lurt?

Om intensjonene er gode i dag så vil et Stortrøndelag i en gitt situasjon bli styrt fra Trondheim. Ei deling av makta mellom Steinkjer og Trondheim vil i beste fall bli i starten. Har hørt snakk om garantier på 10 år, men hvilket perspektiv er det?


Uansett er det tomme løfter da dagens fylkesråd ikke har makt til å binde vedtak fram i tid. Minner også om ny organisering av politiet som ble vedtatt nå i 2015.

Jeg vet ikke om dagens modell eller et Stortrøndelag er best for oss nordtrøndere.

Det jeg vet er at Trøndelag består av kystsamfunn, flatbygder og fjellbygder som leverer fisk, kraft, industri, mat, malm, transport, turisme, kultur, rein natur, dugnadsånd osv.

Denne verdiskapinga administreres i tettstedene og byene med Trondheim øverst, og byenes eksistens er bygd på akkurat dette, by og land hand i hand!

Uten land ingen by!

  • For meg kommer spørsmålet om ei fylkes-sammenslåing nå som julekvelden på kjerringa.
  • Hva vil ei sammenslåing ha å si for sykehusstrukturen i landsdelen?
  • Hva vil slutten på en oljesmurt økonomi bety?
  • Hvordan blir utdannings-institusjonene påvirket?
  • Hvordan og hvor skal verdiskapinga skje og stimuleres best mulig etter oljealderen?
  • Hva med eierskap til NTE?
  • Hvordan få til ei grønn framtid?

Har vi demokrati i Norge?

I tilfelle ja vil jeg ha alle kort på bordet og jeg vil delta i ei avstemning om noe så viktig som dette!

Debatten så langt synes ført i lukkede rom. Hvis fylkestinget uten å kontakte folket vedtar sammenslåing nå i vår føler jeg meg skikkelig lurt, utsatt for maktarroganse og blir «eitranes forbanna»!

Nordtrøndere, kom på banen og krev folkeavstemning om Stortrøndelag nå, det haster!

Når vedtakene er fattet er det for seint å snu!!!