Steinar Bach

Steinkjer og de andre bykommunene svikter distriktene!

arkiv


Fram til i dag har vi i distriktene argumentert for Steinkjer som tyngdepunktet i et eventuelt Stor-Trøndelag. Vi har hatt tro på at «bygdenes by» hadde større forståelse for virkemidler som må til for å opprettholde Distrikts- Trøndelag. Det var fram til de «4 store» sto fram!

Allerede nå møter vi argument som; «Da kan makta likeså godt ligge i Trondheim, Steinkjer utgjør ingen forskjell!»

Her ser vi allerede nå konsekvensene av et Stor-Trøndelag. Innherredsmakta vil være så opptatt av å posisjonere seg mot Trondheim og fordelinga av «godene» langs aksen Trondheim–Steinkjer at Distrikts-Trøndelag vil drukne i støyen.

De «fire store» er opptatt av at «kraftkommunene» allerede har fått kompensert for sine ulemper. Hvis det er så lukrativt å være kraftkommune, så bør de «4 store» kjempe for å få bygd ut flere elver og vindmøller rundt byene sine.

Gram og Veiseth kan gi innbyggerne i Steinkjer valget mellom vindmøller på Oftenåsen og noen millioner i kompensasjon eller beholde det som friluftsområde. Da vil de se hvor mye denne friluftsperla er verdt! Det blir sikkert jubel i alle de «4 store» hvis ordførerne står på barrikadene for å bygge ut mer av Steinkjerelva, Figga, Verdalselva, Levangselva, Stjørdalselva og Forra oppe ved Vigdenes.

Jeg husker et hjertesukk fra tidligere styreleder i NTE, Kolbjørn Almlid, at der energibehov størst, der er også motstanden mot all form for energiutbygging størst. «Det er distriktene som leverer!»

Gram/Veiseth, Iversen, Svarva og Vigdenes skal være glad for at distriktene kan levere fornybar energi i uoverskuelig framtid slik at de slipper disse kampene i sitt nærområde. Hvis de er i tvil om hva de neddemte områdene i distriktene betydde, så kan de besøke Algot Jåma og hans folk som fikk neddemt ei hel samisk grend på Virma- nesset. Så kan vi bli enig om at all utbytte fra NTE de neste 10 årene skal settes av til nytt Saemien Sijte, som et lite plaster på såret.

Gram/Veiseth påstår at innbyggertallet er det som ivaretar distriktene best. Denne retorikken skal bli interessant å følge når de møter Trondheim i et Stor-Trøndelag. Tabellen i TA viser at Steinkjer da vil få 15,9 prosent, mens Leka får 0,4 prosent. Leka føler seg nok veldig godt ivaretatt. Selv ordførerne i de «4 store» burde vite at innbyggertall ikke er et distriktspolitisk virkemiddel. Lik fordeling i bunn er derimot et av de viktigste virkemidlene vi har.

Det er ikke slik at veksten hos de «4 store» er sugd fra eget bryst. Energi- behovet har de fått dekt fra distriktene både på Fiborgtangen, Aker Verdal og industribedriftene på Stjørdal. Og det er ikke ubetydelige statlige fellesskapsmidler som er lagt ned i flyplassen på Værnes, sykehuset på Levanger, i omstilling av industrien på Verdal og i offentlige arbeidsplasser på Steinkjer. Dette har vært grunnlaget for omsetting, vekst og utvikling slik at de i dag er de «4 store». Dette har ikke skjedd etter en matematisk fordeling etter inn- byggertall, men på grunn av politiske beslutninger, og «vi andre» har akseptert at det er en slik skeivfordeling.

La oss derfor slutte å innbille oss at svaret finnes i en eller annen matematisk formel, juridisk spissfindighet eller historisk rettferdighet. Blant de «4 store» er det to tidligere statssekretærer, fra finans- og olje- og energidepartementene. De vet mer en noen annen at vi ikke finansierer dette landet og fordeler godene fra naturressursene etter noe matematisk likhetsprinsipp, men etter politiske løsninger som har aksept hos folket.

«Et demokratis styrke måles i hvordan flertallet evner å ta hensyn til mindretallet». Dette gjelder både i NTE-saken og i prosessen om Stor-Trøndelag. Region Namdal har her kommet med et politisk oppspill som fortjener en politisk vurdering. I bunn har de forslått at det skal være en lik andel, en virkelig distriktsprofil. Så foreslår de at fordelinga av konsesjonskrafta skal være en faktor, ikke kraftproduksjon, her fordeles 48,5 prosent til neddemnings- kommunene, 48,5 prosent til fall- kommunene og bare 3 prosent til kraftproduksjon, her har de prøvd å fange opp flere forhold enn bare kraftproduksjon. Til slutt har også de med inn- byggertall som en faktor.

I vektingen mellom disse tre faktorene ligger den politiske løsningen. Det er ikke for sent å snu for de «Fire store» og vise at de har «statsmanns-evner». Hvis ikke må vi sette vår lit til fylkesrådet som får en gratis pasning til å gjenvinne distriktenes tillit.

Jeg tror nemlig, i motsetning ordførerne i de «Fire store» at innherredsbyggen har forståelse for en distriktsprofil, jeg tror ikke de vil ha noen vindmøller oppe på Oftenåsen.