Bsrat og de gode hjelperne

Bsrat Teklehaimanot Ezaz (24) ser på Per Ronald Holm (75) som en bestefar. – Han er den beste læreren i Namsos!

Mer enn en lærer: Bsrat Teklehaimanot Ezaz og Per Ronald Holm har brukt mange timer sammen på biblioteket og er blitt svært gode venner.  Foto: Bjørn Tore Ness

arkiv


NAMSOS: Tilfeldigheter gjorde at de to ble kjent, da de møttes utenfor huset til Holm og kom i prat.

– Jeg måket snø, mens Bsrat kom fra norskopplæring. Han snakket godt engelsk, og vi begynte å prate, forklarer namsosmannen.

Det var starten på et vennskap som har betydd mye, både for den pensjonerte læreren og innvandreren fra Eritrea.

– Per var interessert, spurte hva jeg het og hvor jeg kom fra og så videre. Så har det videreutviklet seg til vennskap, og nå ser jeg på han mer som en far – ja, kanskje en bestefar, sier Bsrat engasjert.


Kontaktet ordføreren


Hans smittende engasjement er nok hovedårsaken til at dette er en lykkelig integreringshistorie. For det var ikke gitt at framtida skulle bli slik, da eritreeren kom til Norge som mindreårig asylsøker – uten foreldre.

– Jeg bodde først på Kyrksæterøra, før jeg kom til Namsos mottak som 18-åring. Etter det har jeg vært heldig og møtt de riktige folkene, som har hjulpet meg fram, sier Bsrat.

Det er en litt beskjeden framstilling, for uten ståpåvilje og et sterkt ønske om å jobbe, er det ikke sikkert situasjonen hadde sett like lys ut.

Les også:

– Språk er nøkkelen

Umar Juma Jadid (26) takker gode lærere i Grong og Namsos for at han behersker norsk godt, tre år etter at han kom fra Sudan.

– Etter å ha utviklet språket og tatt grunnskolepensum på Opplærings- senteret i Namsos på to år, begynte jeg å spørre bekjente om muligheter til å komme meg videre og få jobb. Jeg sendte mail direkte til ordføreren i Namsos, og fikk møte Morten Stene selv. Han hjalp meg i gang med kurs, og deretter fikk jeg jobbtrening på Rema 1000 Rock City.

Fikk tillit: Bsrat viste raskt sitt potensial og ble ansatt hos kjøpmann Arne Tungseth på Rema 1000 Rock City. – De har behandlet meg som sin egen sønn, sier 24-åringen. 

Fikk jobb tvert


Dette skjedde for fire år siden, og var nok et lykkelig valg for eritreeren.

– Familien Tungseth som driver Rema-butikken, tok seg veldig godt av meg. De hjalp meg, ikke bare som ansatt, men til å forstå hvordan det norske samfunnet fungerer. De har behandlet seg som sin egen sønn, og jeg er dem en stor takk skyldig, sier 24-åringen.

Kjøpmann Arne Tungseth sender godordene i retur til Bsrat.

– Han kom hit første gang som ut- plassert, mest for å lære språket. Han traff mye folk hele tida og hadde en bratt læringskurve. Vi så raskt at Bsrat var kjempeflink og ansatte ham med en gang. Han er opptatt av å lære seg kulturen i Norge og har en arbeidskapasitet uten like, opplyser Tungseth.


Snart studiekompetanse


Ettersom utdanning er viktig for å lykkes i Norge, startet Bsrat samtidig vegen mot generell studiekompetanse på Olav Duun videregående i Namsos.

– Jeg har kombinert skolegang og jobb på Rema, og nå mangler jeg kun ett fag for å ha fullført løpet. Jeg er heldig som har en arbeidsgiver som tilpasser arbeidstida ut fra skolehverdagen: Når det er mye skolearbeid, kan jeg jobbe litt mindre på Rema, forklarer Bsrat.

Men for å gjøre det best mulig på skolen, har eritreeren vært avhengig av leksehjelp. Der passet vennskapet med Per Ronald Holm som hånd i hanske.

– Han har hjulpet meg veldig mye. Vi møtes til to timers skolearbeid én til to ganger i uka, og han er byens beste lærer, sier 24-åringen og smiler.

"Vi møtes enten på biblioteket eller heime hos Per, og jeg er takknemlig for at han har brukt fritida si på å hjelpe meg"

Bsrat Teklehaimanot Ezaz



Kanskje andre vil hjelpe?


Det er 50 års aldersforskjell mellom dem, men vennskapet har vokst seg sterkt og gjensidig.

– Vi møtes enten på biblioteket eller heime hos Per, og jeg er takknemlig for at han har brukt fritida si på å hjelpe meg. Det er utrolig – og kanskje finnes det andre rundt om i byen som kunne tenke seg å gjøre det samme? spør eritreeren.

Holm på sin side ser på «læreroppgaven» med fornøyelse.

– Jeg har vært pensjonist i flere år, men synes det er greit å kunne bidra og se at noen kan ha nytte av det. Og samarbeidet med Bsrat har betydd mye ikke bare for meg, men for hele vår familie, sier Holm.

Han nøler ikke med å oppfordre andre til å gjøre det samme, dersom de har muligheten.

– Jeg tror det finnes flere som meg, som har både tid og evner til å kunne være til støtte for ungdommer. Og min erfaring er udelt positiv og helt klart en gjensidig berikelse, sier Holm som fortsatt holder sine pedagogiske evner i hevd gjennom vikariat i skoleverket – i tillegg til å være Bsrats gode hjelper.

Bsrat Teklehaimanot Ezaz (24) takker både Per Ronald Holm (til venstre) og Arne Tungseth for hjelpen med å bli integrert i den norske samfunnet. FOTO: BJØRN TORE NESS  Foto: Bjørn Tore Ness

– Gi folk sjansen


Eritreeren betrakter Namsos som en god by å integreres i, og har ikke opplevd ubehageligheter av noe slag.

– Hva er viktig for å gjøre integreringa så god som mulig, tror du?

– Alle mennesker er flinke til noe. De må få muligheten til å vise hva de kan. Kanskje kan lag og foreninger bli flinkere til å inkludere nye innbyggere? Men de som kommer må også være litt på hugget selv – og ikke minst gå inn for å lære seg språket godt, sier Bsrat.