Tell fuglene i hagen din

Er det en markant nedgang i antall fugler på foringsplassene? Det vil Norsk Ornitologisk Forening (NOF) ha svar på – med hjelp fra deg.

Populær gjest: Dompap er en av de mest popilære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse, så alle får ikke gleden av å se den. FOTO: FRODE FALKENBERG, NORSK ORNITOLOGISK FORENING 

Nummer to: Blåmeisa er vår nest vanligste fugl ved foringsplassen. 

arkiv

NAMSOS: For niende gang arrangeres hagefugltellinga i helga.

Det er Norsk Ornitologisk Forening (NOF), landets fuglevernforening, som er ansvarlig for tellinga her til lands.

Tellinga går av stabelen hvert år i slutten av januar, og er et samarbeid med de andre nordiske landene.

Danmark, Finland og Sverige har gjennomført opplegget i flere år enn i Norge, som var med for første gang i januar 2008.

– Vi håper som vanlig på stor deltakelse. Vi forventer rapporter fra cirka 7.000 foringsplasser som vil involvere rundt 15.000 personer i alle aldre. Antall registrerte fugler forventes å bli minst 350.000 fordelt på et stort antall arter, melder NOF.

Klimaendringer

– Målet med tellinga er å skape blest om fugler og natur med fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. Volumet på innrapporteringa er nå så stor at man begynner å danne seg et bilde av bestandsutviklinga for våre vanligste vinterfuglarter, melder fuglevernforeninga.

Klimaet har gjennom ei årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattige vintre i Norge. Naturen påvirkes av dette.

Blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.

Mislykket hekkesesong

NOF har i vinter fått flere henvendelser fra folk som mener det er betydelig færre fugler på foringsplassene.

Foreninga lurer nå på om det kan ha noe med den iskalde våren og sommeren i fjor å gjøre.

– Våren og sommeren i fjor var en av de kaldeste på lang tid og snøsmeltinga kom sent i gang. Dette medførte stor mangel på larver og insekter og elendig hekkeresultat for mange fuglarter, melder NOF, som fikk mange rapporter om forlatte egg og døde fugleunger i meisekasser rundt om i landet.

Derfor blir ikke Norsk Ornitologisk Forening overrasket om tellinga vil vise en klar nedgang på flere arter, blant annet hos meisene,

På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære som er de fugleartene med størst utbredelse.

Men det er regionale forskjeller, ifølge NOF.

Mating

Mating har lange tradisjoner i Norge og interessen øker for hvert år.

Årlig selges cirka 16.000 tonn med villfuglmat.

Det er cirka 400.000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterkulda.

– Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr.

– Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, sier det seg selv at en foringsplass ofte framstår som en oase i et ørkenlandslap, og vil nok føre til at færre fugler dør, ifølge NOF.

Hva skal telles?

Hagefugltellinga foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt foringsplassen på en dag.

Det skal noteres det høyeste antall du ser på en gang av hver fugleart. Ser du fugler som flyr over nærområdet, eventuelt andre observasjoner gjort under tellinga, kan det også noteres.

Tellinga av fuglene skal legges inn på nettsida til Fuglevennen.no. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres, oppdateres med en gang noen har lagt sine observasjoner.

Er folk bortreist den aktuelle helga, og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner fram til 7. februar.