Spillums Mr. Japan

Siden sensommeren i fjor har Andreas Bratthagen (22) fra Spillum hatt ett mål for øyet. Om få dager flytter han til Japan.

Fascinert av japan: Andreas Bratthagen har lenge vært interessert i japansk språk og kultur. Som 20-åring dro han alene til Japan for å gå språkkurs i Tokyo. Om to uker drar han tilbake, og blir borte i ett år. Her er spillumsingen ikledd dogu og magebeskyttelse, mens han løfter sverdet mot himmelen.FOTO: BJØRN TORE NESS 

Kommuniserer på japansk: Andreas holder kontakt med japanske venner via sosiale medier. 

Midt i tokyo: Andreas Bratthagen i Shimbuya, Japans svar på Times Square.FOTO: PRIVAT 

arkiv

NAMSOS: – Jeg vet at det er dette han vil, og synes det er kjempekult at han tør. Samtidig er det fryktelig langt unna, sier mor Vivian Avida Værnes.

– Det hele startet med at jeg og noen kompiser begynte å se på en del japanske serier. Det startet med «Naruto», også bare ballet det på seg. Jeg falt for språket ganske fort, sier 22-åringen.

– Hvorfor det?

– Vankelig å forklare. Men det er nok måten det høres ut på. Ynglingsordet mitt er «Yidohambaiki», som betyr noe så elegant som brusautomat, sier han.

– Hvordan lærte du deg språket?

– Det gikk veldig tregt i begynnelsen. Men det startet med at jeg plukket opp forskjellige småord fra japanske serier.

I 2014 flyttet Andreas til Japan for første gang.

– En dag oppdaget jeg en brosjyre på pulten til en rådgiver. På brosjyren sto det noe om at man kunne være utvekslingstudent i Japan.

Da bestemte Andreas seg for å besøke landet som han allerede hadde stor interesse for.

– Jeg brukte ett år på å lære meg så mye japansk som mulig, samtidig som jeg tjente opp penger. Jeg arbeidet som en hest, sier han.

Namsosingen flyttet til Tokyo, der han gikk på skole midt i byen.

– Skolen ligger like ved Shimbuya. Det er en slags japansk versjon av Times Square, sier han.

Etter endt utdanning i Tokyo, vente han heim til Norge igjen.

– Jeg ville tilbake til Japan igjen, og søkte om et working holiday visa. Da jeg fikk vite at jeg oppfylte kravene, var det ikke noe å tenke på engang. Jeg ville dra.

Andreas har nå arbeidsvisum i Japan for ett år. Får han forlenget visum, utelukker han ikke å flytte til Japan for en lengre periode.

Hvis alt går etter planen skal Andreas ta diverse småjobber, på skolen der han tok sitt japanske språkkurs.

– Hva skal du jobbe med?

– Mest sannsynlig med diverse events for studentene som går på skolen.

Andreas håper nå å lære seg å snakke flytende japansk. Nå er han på nivå tre av fem.

Da han startet på språkskolen gjennom EF språkreiser i Tokyo i 2014, foregikk alt av undervisning på japansk.

For Andreas er Tokyo nå blitt et kjent område. Det var det ikke da han flyttet alene dit som 20-åring.

– Det var helt utrolig spennende og lærerikt, sier han.

– Hva er det kuleste med Japan?

– Stilen. Det japanske temaet – og arkitekturen. Klærne de bruker er også ganske spesielle.

– Japan er et lite land, med mange innbyggere som er like lave alle sammen. Når jeg ser på de bildene jeg er med på, så er jeg jo den høyeste. Uten tvil, sier han humrende.

– Hva synes de om deg?

– De synes at jeg er kjempeinteressant. Høye og blonde utlendinger er det ikke så mange av i Japan.

– Hva vet de om Norge?

– Japaneserne er jo veldig glade i laks. Boka Norwegian Wood snakker de også mye om. Ikke det at jeg vet hvilken bok det er, sier han og ler.

– Mange snakker også om fjordene og nordlyset, sier han.

På videregående gikk Andreas allmennfag, og hadde spansk som fremmedspråk.

– Jeg er generelt interessert i språk, selv om jeg har glemt av det meste jeg lærte i spanskundervisningen, sier han.

– Er det vanskelig å lære seg japansk?

– Tja. Det er iallefall vanskelig å lære seg det skriftlige språket. Mye vanskeligere enn det muntlige. Det er så utrolig mange tegn du må kunne for å lese. For å lese avisa i Japan trenger du å kunne 2.000 unike tegn. Voksne folk i Japan bruker av og til dette som unnskyldning for å ikke lese avisa, sier Andreas med glimt i øyet.

– Er du en eventyrer?

– Kanskje det. Jeg vet ikke helt.

Andreas forteller at han var på to ukers ferietur til Japan i sommer. Der besteg han det 3.700 meter høye fjellet Mount Fuji.

– Det er fjellet som ligner litt på en vulkan, og ligger ved Tokyo. Fjellet er ofte avbildet på postkort, forteller han.

Han viser bilder, og forteller entusiastisk om opplevelser han har hatt i Japan.

Andreas er også glad i fekting, som han selv drev med da han bodde i Japan.

– Jeg drev med sverdfekting da jeg bodde i Japan, sier han og viser fram sverd, beskyttelse og annet utstyr knyttet til idretten.

– Dette er et katana tresverd. Jeg har to typer sverd. Dette er bambus, og er laget av fire forskjellige bambusrekker, sier han mens han drar sverdet ut av en slags slire.

Han kler på seg doguen og magebeskyttelsen. Til slutt fester han på seg en slag merkelapp i tøy der det står Andreas, med japansk skrift.