– Skreien var svært viktig

Når den 18. Skreifestivalen nå setter sjøbein i kystbyen, er det verdt å ta en liten tur tilbake for å se på historien vi feirer så stolt.

Viktig med historie: Charles Utvik og Sigmund Alsaker synes det er viktig å ha en Skreifestival som forteller historien om Rørvik og øyenen som fiskevær. 

TRADISJONEN: Det tradisjonelle bildet av historiske Sør-Gjæslingan. Et utall av fiske- og oppkjøpsbåter i det største fiskeværet sør for Lofoten. FOTO: MUSEET MIDT/WOXENGS SAMLINGER ¬ ¬ ¬ ¬ 

arkiv

RØRVIK: – Skreien har betydd mye for distriktet, og det er helt naturlig at Kystmuseet har tatt ansvar for å lage ei markering av så stor betydning, sier Sigmund Alsaker, direktør i Museet Midt.

I 1885 var det litt over 4.000 fiskere på Gjæslingan. Til sammenlikning var befolkninga i Trondheim 25.000.

– Skreifestivalen er en bevisstgjørende festival av det fiskeværet Rørvik har vært. Det dro masse folk hit til distriktet. Og det kom tusenvis av til- reisende, sier han.

– Sør-Gjæslingan representerer fiskerihistorien, og har nasjonal betydning. Nordøyan har også betydd mye.


Viktig arrangement


Alsaker påpeker at strukturen nå har endret seg, men at det fortsatt er viktig å holde fast på historien.

– Fisket har hatt stor betydning for folk. Nå er det færre som fisker, og menigmann er mer distansert. Vi ser hvilken veg det bærer, og desto viktigere er det med slike arrangement som Skreifestivalen, sier han.

– Fisket er overført på færre hender, og kystfiskeren er en utdøende rase. Det er ikke like mange ungdommer som ønsker seg i sjark lenger, men arven lever i distriktet. Hadde sjøen blitt tatt bort fra oss, hadde levebrødet forsvunnet, legger Charles Utvik, avdelingsleder Kystmuseet Nord-Trøndelag til.


– Bygge opp identitet


Skreifestivalen startet smått, men full av entusiasme for 18 år siden.

– Vi hadde et realistisk mål om å vokse sakte. Over tid har vi fått til mye positivt samarbeid som viser at vi er stolte av historien vår, sier Alsaker.

Han forteller at det siste gullåret i Sør-Gjæslingan var i 1931. Senere ble det dårligere år. Fisket sviktet langs hele norskekysten, og folk flyttet fra øyer og holmer.

– Tettstedene begynte å vokse, men håpet blant folket langs kysten har alltid levd hos fiskerne. Folk har holdt seg på kysten, og det vises godt at fisket har hatt stor betydning.

De påpeker at noe av museets forvaltningsansvar er å holde bevissthet om kultur og tradisjoner levende.

– Museet har en viktig rolle med å bygge identitet og historie. Det er snakk om mange millioner måltid gjennom årene. Det ga mat til landet, og var i tillegg en handelsvare som ga penger i kassa, sier Utvik.

– Tørrfisken var Norges gull før vi fant oljen. Paradokset er at når oljen er borte, blir den kanskje det igjen.


Stort engasjement


Alsaker tror Skreifestivalen kan by på mange fine opplevelser for folk.

– Det å få komme til Vandsøya er et stort øyeblikk, og vandreteateret er spesielt og viktig.

– Vi skulle ønske at vi kunne ta flere ut for å fiske, så det er noe vi kan tenke på til neste gang.

Utvik påpeker at engasjementet fra så mange hvert år sier noe om stoltheten befolkninga har til plassen.

– Det er dokumentert at for 1.400 år siden dro folk til Sør-Gjæslingan for å få seg et godt måltid. Det var flere hundre år før vikingene dukket opp, så historien er lang.

– Det skulle bare mangle at vi har en Skreifestival her.

Utvik synes det er viktig å minne folk om historien.

– Den er vårt arsenal av kunnskap. Den representerer en annen måte å leve på, og for- teller om en annen måte å bruke ressursene på – som vi kanskje må ta i bruk på nytt.

– Det handler om å være glad i plassen sin og skape bolyst. Historiene binder oss sammen, slår duoen fast.