Passer på kysten vår

Langt inne i en fjord eller på et skjær langt til havs. Der finner du Sjøheimevernet. Det vil si; hvis du finner dem da.

KLAR FOR INNSATS: Sjøheimevernet har egne lag som har som oppgave å sette observasjonsposter ut på holmer og skjær. Jo Kristian Kværnland er en av dem. 

HAR IMPONERT: Sjøheimeværnet har som hovedoppgave å beskytte kysten vår. En oppgave nestkommanderende Elvis Settenøy og områdesjef Tor OVe Meidal mener de har ettertrykkelig bevist at de maker under denne øvelsen. 

BORDING AV BÅTER: En av oppgavene til Sjøheimevernet er å kontrollere sivile båter i området. Her blir Trønderbas bordet av Martin Finnanger og Roy Sturla Lysø mens Daniel Nilssen passer på. 

FANT SMALØY: En del av dagens oppgave var å finne en observasjonspost og i tillegg skulle vi finne båten Smaløy. Det siste klarte vi. 

arkiv

RØRVIK: Med lokalkunnskap og sterk motivasjon i ryggen passer Sjøheimevernet på at styrkene lenger inn i landet ikke ble angrepet fra sjøsida. Og når angrepet kom, så var det disse karene og damene som varslet først om trusselen som kom inn Namsenfjorden.

– Vår oppgave er enkelt sagt å være øyne og ører langt ute på kysten for dem som skal ta avgjørelser, sier kapteinløytnant Tor Ove Meidal, områdesjef for Sjøheimevernet i Nord-Trøndelag.

Under øvelse Cold Response har de som oppgave å passe på at fremmede skip ikke kommer seg ubemerket inn i Namsenfjorden.

– Vi har en fast observasjonspost her i Nærøysundet, men vi har også poster rundt om på holmer og skjær, forteller han.

Med kun en jervenduk som beskyttelse mot vinden, holdt to KYP (kystmeldepost) stand i over to døgn på hver sin holme. Og de som satt der meldte seg frivillig.

Denne gangen er det viktig for hvordan striden lenger inn i landet utvikler seg.

– Når vi ser en båt som ikke skal være der, varsler vi opp i systemet. Det gir våre sjefer bedre grunnlag for å ta en avgjørelse, sier han.

Motiverte folk

– Det er egentlig en drøm å ha denne gjengen med seg ut. Vi er ikke så veldig mange, men vi er flinke og effektive. Spesielt under denne øvelsen tror jeg mange opp i systemet har oppdaget den kapasiteten som ligger i motiverte folk med stor lokalkunnskap, sier Meidal.

Alle som bor i distriktet kjenner noen i Sjøheimevernet.

– Viktigheten av det ser vi stadig. Jeg kan blant annet fortelle at når det kom en ubåt i overflatestilling igjennom Nærøysundet før øvelsen egentlig startet, fikk våre soldater til sammen 39 meldinger om den båten. Alle som ser noe unormalt varsler oss, sier han.

Det er også en fordel med lokalkunnskap når KYP-er skal settes ut.

– Det er ikke slik at den ene holmen er like god som observasjonspost som den andre. Vi vet hvor folkene skal være for å ha en oversikt over absolutt hele Folla.

Bording av båt

Sjøheimevernet har også en oppgave med å sjekke båttrafikken som går langs kysten. Et bordingslag går om bord for å sjekke om båten har alle de papirene den skal ha, og om det er noe muffens.

– Vi gjør egentlig den samme jobben som for eksempel Kystvakta gjør, sier Roy Sturla Lysø – som sammen med Martin Finnanger bordet Trøndebas ved Rørvik.

Men den aller viktigste oppgaven er å holde utkikk. NA fikk være med ut da et båtlag fra Sjøheimevernet plutselig – som en del av spillet – fikk kontakt med fienden, og skulle finne sin egen KYP.

– Ordren er å lete etter KYP-en rundt Marøya, sier Jo Kristian Kværnland og åpner konvolutten med den forsegla ordren.

Vi lette og lette. Vi fant båten som hadde satt ut mannskapet, men KYP-en var og ble borte. Kanskje ikke så rart siden det i etterkant viste seg at vi lette på totalt feil plass.