Ørnerovet på Leka:

På tide å være mer ydmyk

MINNE: Ørnerovet, slik det er framstilt på et vindu høyt oppe på veggen i Herlaugshallen på Leka. 

arkiv

Hans Hartvik Nygård

Rørvik


Historien om lille Svanhild, som angivelig ble bortført av ørn på Leka i 1932, dukker opp med jevne mellomrom.

Ifølge en artikkel på Norsk Ornitologisk Forenings (NOF) hjemmeside er det ingen i ornitologiske kretser som i dag tror på denne historien. Man er kritisk til at en ørn kan bære vekta av et barn på hennes alder (vel 3 år og 7 måneder). Man henviser blant annet til forsøk som er gjort, der ørnen er blitt påhengt vekt. Det er forsket mye på havørn de senere årene.

Det største vingespenn som er blitt målt på havørn er 265 cm. Dette gir rom for å anta at der finnes større eksemplar av arten. Den høyeste kontrollerte nettovekta (uten mat i magen) er 8 kg. Videre er det «opplest og vedtatt» at en havørn ikke kan bære vekt større enn ca. 3 kg.

Ifølge NOF finnes det ikke et eneste dokumentert tilfelle i Norge der havørn har gått til angrep på lam. Samtidig antar NOF at havørn og kongeørn har samme løftekapasitet.

Zoologen Per J. Tømmerås skriver i sin anmeldelse av Bente Roestads bok Ørnerovet på Leka at: «det er et uomtvistelig faktum at en havørn ikke greier å fly av gårde med tyngre objekter enn sin egen kroppsvekt». Hvordan harmonerer dette med utsagnet ovenfor, der havørnen kan ha en vekt på 8 kg, men ikke bære mer enn 3 kg? Åpnes det her opp for at ørnen allikevel er i stand til å bære mer enn 3 kg?

Det er nylig dokumentert at ørn har utført angrep på mennesket. Til alt hell gikk det bra med personen som, for noen år siden, opplevde å bli angrepet av ørn. Hendelsen strider imot det oppleste faktum at ørn ikke angriper mennesker. Kunne ørnen ha tatt feil av byttet? Det er også dokumentert av oppsynsmenn at ørn har tatt en bjørnunge i Lierne. Ifølge en kommentar (og da håper jeg at NRK har sitert denne korrekt) fra Norsk institutt for naturforskning kan denne observasjonen sammenliknes med å finne snø i Sahara...

Det finnes i dag mennesker som har opplevd at kopplammet på gården ble tatt av ørn. Riktignok klarte ikke ørnen å ta med seg lammet helt opp til reiret, men landet like nedenfor. Hvorfor skal ikke jeg kunne feste tillit til denne øyenvitneskildringen som en bekjent av meg har opplevd? Er et kopplam tyngre enn 3 kg?

Jeg besøkte Svanhild en tid før hun døde. Svanhild fortalte meg (om jeg ikke husker feil) at hennes vekt i voksen alder var ca. 55 kg. Hun var således en dame som kunne karakteriseres som spedbygd. Om man tar for seg vekstkurver for barn oppvokst på 50-tallet vil jenter med Svanhilds påståtte vekt på 18–19 kg ikke være i nærheten av å være innenfor normalen. Hun måtte i så fall ha vært kraftig overvektig, noe som ikke stemmer overens med bilder av barnet fra den tiden. Nå var vel heller ikke overvekt et hett tema på begynnelsen av 30-tallet. Det er en kjensgjerning at barn i dag har en annen vekstkurve enn barn oppvokst i mellomkrigstiden.

Jeg påstår ikke at Svanhild ble tatt av ørn. Av naturlige årsaker var jeg ikke til stede under hendelsen. Basert på egen erfaring, og øyenvitneskildringer fra andre hendelser, åpner jeg for muligheten til at dette kunne ha skjedd.

Det jeg savner er edruelighet og ydmykhet blant eksperter på området. Hva om denne ørnen var større enn de som i dag er kontrollmålt? Hva om anslått vekt på pikebarnet var feil? Hva om ørnen mistolket denne lille jentas bevegelser, og anså henne som et bytte? Hva om landskapet var av en slik art at ørnen kunne opprettholde tilstrekkelig fart til å «ta av» etter angrepet? Har det gått prestisje i saken, noe som gjør at man ikke engang kan åpne opp for muligheten til at noe slikt faktisk har skjedd?

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at kongeørnen og havørnen i utgangspunktet lever i to forskjellige habitat og har forskjellige jaktmetoder. I utgangspunktet lever havørnen av fisk. Det er imidlertid ikke dette som er temaet i denne artikkelen. Temaet er egentlig: «Kunsten å være ydmyk nok til å forstå at ikke alt er svart/hvitt i denne verden, og innse at det er mye man ikke vet eller – kan forklare, selv om man er ekspert på området»

Siterer til slutt en ørneekspert som engang sa til meg: «La nå lekaværingen ha sin ørnehistorie; vi tror ikke på den!». Punktum.

Om du har en opplevelse med ørn vil jeg gjerne høre om den.