Sjøfuglene forsvinner fra kysten

Fisker Arnfinn Pedersen i Flatanger har tilbrakt det meste av livet på og ved sjøen. Den nærheten gir også en nærhet til sjøfuglene, og han er nå dypt bekymret for framtida til mange arter.

BEKYMRET FOR SJØFUGLENE: Fisker Arnfinn Pedersen fra Flatanger har hele livet fulgt med på sjøfuglene. Nå synes han det er på sin plass å rope et varsku på fuglenes vegne. 

BARE MÅKER: Snart de eneste sjøfuglene inne i fjordene ved Lauvsnes, er måker. Tidligere var det mange arter som regelmessig oppsøkte området. 

arkiv

LAUVSNES: – Vi skal ikke så veldig mange årene bakover i tid før vi kunne se veldig mange arter rett utenfor kaia her på Lauvsnes. Nå er det måker og en og annen skarv. Fugler som teist, alke, lundefugl og ikke minst ærfugl er helt borte, sier Pedersen som er redd mange av artene er borte for godt.

– Ærfuglen var en art vi satte pris på, og fulgte med. Det er en trivelig og tillitsfull kar som vi så hele tida. Nå ser vi en og annen en liten periode på sommeren. Resten av året er det borte. Det er ikke lenge siden vi så store flokker her hele året.

Han har snakket med andre som tilbringer mye tid på sjøen, og de sier det samme. Det er mindre sjøfugl.


Lengre fra land


– Det er klart det er noen som direkte leter fugler, og de finner dem. Men jeg har fisket i ganske nøyaktig det samme området hele livet, og her har det uten tvil blitt veldig mange færre arter å se, sier Pedersen.

Noe av nedgangen kan kanskje forklares med mindre småfisk inne ved land.

– Men det er ikke hele bildet. Ærfuglen spiser så vidt meg bekjent ikke veldig mye fisk. Der går det på bunndyr og skjell. Uten at jeg har vært nede på bunnen og sjekket, så tror jeg ikke at det har blitt betydelig mindre blåskjell og annen mat under overflata.

Det må være en annen forklaring.

– Nedgangen har pågått over mange tiår. Men den aller største forskjellen har kanskje skjedd de siste ti årene.


Røkter ikke ærfugl


Han vedgår at den innsatsen som mennesker la for dagen for å beskytte ruginga til ærfuglen i tidligere tider, kanskje reddet mange.

– Den tida man samlet ederdun holdt folk rovdyra unna reirene.


Sammensatt problem


– Hvorfor de forskjellige artene har gått tilbake inne ved kysten er veldig sammensatt, og varierer fra art til art. Men at bestandene hos de fleste artene har gått tilbake, er det ingen tvil om, sier seniorforsker Svein-Harald Lorentsen ved Nina.

Når det gjelder ærfugl, er reduksjonen veldig stor.

– Vi regner med at bestanden er redusert med 80 prosent siden tidlig på 1980-tallet.

Mye av årsaken kan ligge i det som Pedersen nevner, med at ingen tar vare på den som før.

Det kan også være at klima og sjøtemperatur spiller inn.

– Blåskjell har mye mer mat i seg hvis det har vært varmt i sjøen i løpet av vinteren. Ærfugl bruker mye energi på å lete og knuse blåskjell, og kan slite hvis de inneholder lite mat.

Når det gjelder alkefugler, er det egentlig et litt positivt tegn at man ikke ser så mange av dem inne ved kysten.

– De vil gjerne holde til ute i havet, og trekker bare inn til kysten hvis det er lite mat lenger ute. Da er det litt positivt at vi ikke ser disse artene inne ved Lauvsnes, sier han.