Det handler om å spille på samme lag

Marit Haugum Mo

Politisk nestleder i Nord-Trøndelag Senterungdom

arkiv

Engasjementet har vært stort i Nord-Trøndelag de siste seks månedene etter at ledelsen i Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner signerte en intensjonsavtale angående sammenslåing av våre to fylker. Nå skal ikke vi i Nord-Trøndelag Senterungdom dra debatten om et Trøndelag enda lenger enn den allerede er, men det er viktig for oss å poengtere og synliggjøre den dårlige prosessen som har vært rundt denne fusjoneringen.

Det er uakseptabelt og skuffende at innbyggerne i Nord-Trøndelag har blitt så dårlig involvert. Det er lite givende å kjenne på at man blir plassert på sidelinjen som observatør i et så stort spørsmål som å sammenslå to fylker. Når det kommer til involvering av innbyggerne viser fylkesrådet med sine partikollegaer til at vi har et representativt demokrati til å ta slike avgjørelser, innbyggerundersøkelsen og høringsuttalelsesrunden.

Fylkessammenslåingen var ikke et tema under valgkampen. Arbeiderpartiet gjorde sitt beste for å unngå å debattere om det. Partiet mente de ikke hadde bestemt seg, men vi påstår noe annet. Like etter valget ble det signert en intensjonsavtale om sammenslåing med Sør-Trøndelag.

Opinionen som utførte innbyggerundersøkelsen intervjuet 2605 personer. Det vil si at den baserer seg ut ifra 0,6% av Trøndelags befolkning. Er det representativt nok?

Høringsrunden var i utgangspunktet et godt tiltak for å involvere innbyggerne, ulike organisasjoner og kommuner for planleggingen av et eventuelt nytt fylke. At den derimot skal fungere som et verktøy for å innhente innbyggernes meninger synes vi blir feil. Jeg tviler på at det noen gang ville kommet inn en høringsuttalelse som ville fått fylkesrådet til å snu i denne saken. Det største eksemplet på det er spørsmålet om folkeavstemming.

 I høringsrunden kom det inn over 9400 underskrifter som ønsket en folkeavstemming om sammenslåingen. I tillegg til at over 400 egne svar og halvparten av Nord-Trøndelags kommuner krevde det. På tross av et stort ønske ble det avvist med det samme fra posisjonspartiene i Nord- Trøndelag. Hvor mye skal da til for å få flertallet til å ta høringsrunden til etterretning, og gå for noe annet enn det de hadde bestemt på forhånd? Det hele fremstår bare mer og mer som en skinnprosess der både innbyggerundersøkelsen og høringsrunden virker meningsløs, siden flertallet allerede hadde bestemt seg i lang tid før resultatene ble kunngjort.

Det ser nå ut til at en sammenslåing av fylkene vil bli en realitet. Det er fort gjort å bli revet med i disse reformtider om at alt kommer til å bli i det skjønneste orden etter sammenslåingen. Jeg skal være så ærlig å si at jeg begynner å bli mektig lei de store gode ordene om gull og grønne skoger etter en sammenslåing. For hvor snakkes det om realitetene? Det er klart det blir harde kamper om pengesekken når alt fra Røros til Namsskogan skal kjempe om den.

Misforstå meg rett, jeg skulle gjerne vært positiv til en sammenslåing av fylkene, for jeg tror det kan komme mye godt ut av det. Jeg tror saken ville stilt seg annerledes om man i mye større grad tok seg tid til å involvere innbyggerne, om man kunne samlet seg og blitt enig på tvers av politiske partier, organisasjoner og kommuner, og i felleskap og enighet laget en plan om veien videre. Det krever enighet, respekt og ydmykhet i en slik prosess, og det vil det i alle fall kreves i et eventuelt nytt fylke. Slik det er nå er det mange Nord-Trøndere som føler seg både oversett og overkjørt av en ledelse som virker å ha bestemt seg for lenge siden.

Når det er sagt håper jeg virkelig Nord-Trøndelag i større grad kan samle seg til enighet om veien videre. Skal vi klare å ivareta hele Nord-Trøndelags interesser på best mulig måte er det viktig at vi lytter til hverandre og forstår at vi spiller på samme lag. Det burde også fylkesrådet ta til ettertanke da det ikke er særlig givende å spille på dette laget, om man bare blir plassert på benken.