Ta det kult på Grønland

1. ISIDYLL: Tett på naturen mens natta nærmer seg. 2. EGET FOLK: Grønlendere er et naturfolk, sier fotograf og ekspedisjonsleder Adam Lyberth. 3. EVENTYR: Ved inngangen til isen – et stort eventyr. 4. SMÅTT: Sisimiut er med sine 5.000 innbyggere Grønlands nest største by. 5. REKREASJON: Hundeslede blir i stadig større grad rekreasjon enn middel for å sette mat på bordet. 6. ENKELT: Grønlands internasjonale flyplass Kangerklussuaq er en ganskje usjarmerende historie. 

arkiv

Verdens største øy rommer naturopplevelser i verdensklasse.

Imponerende er et understatement. Å våkne tidlig om morgenen i et lite telt og se utover tilsynelatende endeløse hvite vidder, og samtidig vite at du kun ser en ubetydelig flik av Grønlandsisen, er heftig. Innlandsisen dekker 80 prosent av øya og er på størrelse med halve EU – 1,7 millioner kvadratmeter is.

I dag lokker Grønland om lag 200 eventyrere i året som foretar ekspedisjoner over øya på ski. Men du trenger ikke være polfarer med frossent skjegg for å oppleve isen på nært hold. Du trenger strengt tatt ikke engang ski. Det er nok å reise til Kangerlussuaq.

EGET FOLK: Grønlendere er et naturfolk, sier fotograf og ekspedisjonsleder Adam Lyberth. 

 

Få mennesker

Tettstedet har 520 innbyggere og ligger like nord for Polarsirkelen ved Grønlands største internasjonale flyplass. Det betyr ikke at Kangerlussuaq er en pulserende metropol. Totalt administrerer den ikke særlig sjarmerende flyplassen fem-seks internasjonale flyginger i uka, samt fire-fem innenlandske i døgnet.

Her er det naturen som teller. For cirka 15 år siden anla Volkswagen en veg fra Kangerlussuaq til en hemmelig testbane knapt fire mil inne på isen. Testbanen har smeltet, men den svingete grusvegen over tundraen ligger der fortsatt. Det tar nærmere to timer å kjøre strekninga, selv med firehjulstrekk, men vegen gjør isen og de glinsende breene forholdsvis lett tilgjengelig, omgivelsene tatt i betraktning.

Kangerlussuaq betyr «den store fjorden». Ved munninga, en halvtimes tur med propellfly mot vest, ligger Sisimiut, som med sine 5.000 innbyggere er Grønlands nest største by. Fargerike hus klatrer opp fra klippene, og utenfor står snøskutere og hundesleder parkert i påvente av snø. Barn hopper på trampoline, mens kjøtt, fisk og dyreskinn tørker på husveggen. Gamle og nye tradisjoner eksisterer side om side på Grønland.

EVENTYR: Ved inngangen til isen - et stort eventyr. 

 

Ulleksport

I et av de lave 1800-tallshusene går maskinen for fullt. Selskapet Qiviut driver produksjon av alle slags plagg i moskusull. Området rundt Kangerlussuaq og Sisimiut skal romme om lag 10.000 moskus som vandrer fritt omkring på tundraen. Et par tusen moskus jaktes i løpet av to vintermåneder, noe som gir både kjøtt og store mengder ull.

– Moskusull er mye varmere enn saueull og mykere og lettere enn kasjmirull, sier Anita Mørk. Hun har bodd på Grønland hele sitt liv, og eier og driver Qiviut.

Skinnet fra en voksen moskusokse gir i gjennomsnitt 850 gram rå ull. All behandling gjøres for hånd, noe som til slutt vil gi en kilopris på drøye 5.000 kroner. I butikken ved siden av selges blant annet garn, luer, skjerf og votter. Knapt et plagg koster under en tusenlapp, men selger angivelig som varmt hvetebrød, ikke minst på grunn av de mer enn 6.000 cruisepassasjerene som besøker Sisimiut i året.

– Innen sommeren må vi ha fylt lagrene. Etterspørselen er stor, vi kunne sikkert solgt ti ganger mer enn vi gjør. Vi kunne absolutt utvidet, men det har jeg ikke noe ønske om. Det er jo ikke gitt at du føler seg bedre ved å ha en større bedrift, sier Mørk.

SMÅTT: Sisimiut er med sine 5.000 innbyggere Grønlands nest største by. 

 

Turismen øker

Turisme spiller en stadig viktigere rolle på Grønland. Folk som lever av kun av fangst, blir færre for hvert år. Både sledehunder og kajakker er nå i større grad en del av turistindustrien, og i mindre grad virkemidler for å få mat på bordet.

Samtidig vokser Grønlands selvtillit på mange områder, og vi hører ofte ytringer om at Grønland bør være et selvstendig land. Danmark bidrar med nærmere fire milliarder danske kroner til Grønlands økonomi, men mange grønlendere håper på økonomisk uavhengighet gjennom potensielle oljeforekomster. Andre ser det svarte gullet som en mulig trussel mot den opprinnelige grønlandske identiteten.

REKREASJON: Hundeslede blir i stadig større grad rekreasjon enn middel for å sette mat på bordet. 

 

– Vi er et urfolk, så enkelt er det, sier ekspedisjonsleder og fotograf Adam Lyberth.

– I den grad olje finnes her, håper jeg det internasjonale samfunnet tar et felles ansvar og setter på lokket. Naturen i form av nordlys, isbreer og hvaler, er uten tvil Grønlands mest verdifulle ressurs, som kan kombineres med gode restauranter og hoteller, mener Lyberth.

I en teltleir på isen finnes bare her og nå. Busten på tannbørsten er frossen, i tillegg til vannet i flaska. Vi koker grøt til frokost og spenner stegjern på støvlene. Du føler deg liten og ydmyk i disse omgivelsene, men stor på samme tid.

Dagens tur med den erfarne guiden Kim Petersen går over hvite vidder, forbi breer og huler i alle mulige nyanser av blått. Grønlands utemmede natur gir mersmak.

ENKELT: Grønlands internasjonale flyplass Kangerklussuaq er en ganskje usjarmerende historie.