Masse kongler betyr ikke automatisk mange frø

At gran over store deler av Namdalen bugner av kongler, betyr ikke at det blir mye frø av god kvalitet.

FÅR HENGE I FRED: Alle konglene som nå pryder grana får henge i fred for konglesankere. Kvaliteten på frøene er rett og slett for dårlig. 

FOR DÅRLIG: En våt og kald somer i 2015 har gjort at granfrøene ikke spirer som de skal. Det betyr at man i årene som kommer må fortsette å hente frø fra lager. 

arkiv

Hos gran skjer utviklinga fra blomst til frøsetting i løpet av tre år. Det første året lages kongleanleggene. Blomstring, pollinering, befruktning og frømodning skjer i løpet av det andre året. Det tredje året tidlig på våren slippes frøene fri og konglene faller av samme høsten.

Må ha god sommer

For at grana skal starte utviklingen av kongleanlegg, må det til en god sommer. Det hadde vi i 2014, noe som betydde veldig mye røde kongler på grana i fjor vår og sommer.

– For at vi skal få et godt frøår, kreves det imidlertid to gode somre etter hverandre. Og sommeren 2015 ble ikke helt som vi hadde håpet, sier Per Olav Grande ved Skogplanter Midt-Norge.

Det ble dannet store mengder med kongler, men bestøvinga regnet bort.

– Grana danner både hann- og hunnkongler. Hunnkonglene sitter i toppen av treet, og hannkonglene sitter litt over alt. Hvis det skal bli ei vellykket bestøvning, må vi ha fint og tørt vær når dette skal skje. Det fikk vi ikke, sier han.

Det betyr at det er lite frø i de konglene som sitter på trærne nå.

– I tillegg ga det våte været gode vekstvilkår for sopp og for insektangrep, som igjen gjorde kvaliteten på frøene inne i kongla enda dårligere. Det som gir dårlig spiringsevne, sier han.


Ikke frøsanking


Sist det var et godt frøår i Namdalen var i 2006/2007.

– Da ble det sanket store mengder med kongler over hele distriktet. Disse ble sendt til Det Norske Skogfrøverk, som har tørket dem, tatt ut frøene og som siden har lagret dem.

Målet er at Skogfrøverket skal ha frø nok på lager til å dekke etterspørselen fra planteskolene i mellom 10 og 15 år.

– Før det var det siste virkelig store frøåret i 1970. Selv om det har vært sanket frø andre år også, er dette de to siste store årene.

I år er det ikke sanket grankongler i Nord-Trøndelag.

– Det ble hentet inn prøver fra Lierne og Namsskogan, men ingen av de stedene var det frø av så god kvalitet at det ble satt i gang sanking. Det ble gitt tillatelse til sanking av små parti på Inderøya og i Meråker, men på grunn av dårlige driftsforhold ble det ikke sanket, sier Reidun Gomo hos Fylkesmannen, som har ansvaret for både prøvetaking og sanking av kongler.

– Etter at det har vært så mye kongler som i år, viser statistikken at det vil ta litt tid før neste gang det blir et kongleår. Det skal mye til før grana klarer å mobilisere konglevekst flere år på rad, sier hun.

Med stadige våtere somre, kan høsting av godt frømateriale bli ei utfordring i årene som kommer.

– Det skal bli våtere, og det er ikke gode nyheter for skogbruket som er avhengig av frø fra alle kanter av landet, sier hun.