Færre, men sterkere regioner

FÆRRE REGIONER: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fronter regjeringas ønske om å redusere antallet regioner til ti – fra dagens 19 fylkeskommuner. FOTO: NTB SCANPIX 

arkiv

Det regionale Norge vil stå sterkere hvis 19 fylker blir til ca. 10 regioner. Det vil både styrke samfunnsutviklingen og rydde i den statlige organiseringen.

Færre regioner, med mer innflytelse og en sterkere samfunnsutviklerrolle, vil kunne møte de samfunnsutfordringene vi står overfor bedre.

Debatten er i gang og Trøndelagsfylkene har skjønt det. De skal behandle spørsmålet om sammenslåing nå i april. På Østlandet øker erkjennelsen av at felles utfordringer trumfer fylkesgrenser. På Vestlandet er diskusjonene også godt i gang.

Bakgrunnen for regjeringens forslag om nye folkevalgte regioner er at Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre forvaltningsnivåer i Norge og bedt om en gjennomgang av oppgavene til et nytt og større regionalt nivå. Det skjedde da kommunereformen og nye oppgaver til større kommuner ble behandlet. Stortingsflertallet la vekt på regionnivåets rolle som samfunnsutvikler. Flertallet sa også at nye oppgaver til regionalt nivå forutsetter færre regioner.

Dagens fylkesgrenser har vært nesten uendret siden midten av 1800-tallet. Siden den gang har det moderne Norge vokst fram. Kommunikasjon og infrastruktur, næringsliv og bosetting har endret seg radikalt.

Regjeringen foreslår å redusere dagens 19 fylker til om lag 10 større regioner. Vi mener færre og sterkere regioner kan drive bedre samfunnsutvikling og utvikle regionale fortrinn. Håndtering av samfunnsutfordringene må strekke seg ut over den enkelte kommune og dagens fylkesgrenser. De nye regionene vil kunne se ulike sektorer og tiltak bedre i sammenheng. Det vil styrke veksten i alle deler av landet.

Jeg tror også en slik struktur vil legge grunnlag for enda flere oppgaver for regionene i framtiden. Vi foreslår allerede å gjøre den regionale planlegging mer forpliktende for stat, region og kommune.

Vi har også konkrete forslag til oppgaver og ansvar som kan overføres til større regioner, og noen som må vurderes grundigere. Blant annet innenfor samferdsel, næringsutvikling, kulturminnevern, kultur, friluftsliv og utdanning og kompetanse.


Rydde i regionalstaten


Det er ingen grunn til å legge skjul på at de ulike måtene statlige etater inndeler landet på skaper praktiske problemer. Det er for mange inndelinger som ikke sammenfaller. Det er ikke effektivt, og kan ofte være en hemsko for samarbeid om gode løsninger regionalt.

Når fylkesinndeling og statens regionale inndeling ikke er den samme, svekker det samspillet mellom region og stat – og mellom ulike deler av staten. Det går utover samfunnsutviklingen i regionene.

For å styrke samhandlingen mellom staten og regionalt folkevalgt nivå vil regjeringen gjennomgå de statlige regiongrensene i lys av de nye grensene for folkevalgte regioner. Vi utreder også ny fylkesmannsstruktur parallelt med kommunereformen og regionreformen. Dette må henge sammen.

Med disse forslagene håper jeg på debatt og samarbeid om hvordan vi kan organisere og ruste Norge slik at vi utnytter ulike regionale fortrinn, ressurser og kompetanse. Jeg er ikke i tvil om at gårsdagens fylkesgrenser hindrer det regionale nivået i å møte morgendagens utfordringer.