Baker sitt levebrød

Britt Kristensen (64) fra Foldereid startet lefsebakeri på vaskerommet på midten av 1990-tallet. Nesten 20 år senere holder hun stand i det gamle posthuset på Abelvær.

GAMMEL: Britt Kristensen (64) fra Foldereid bruker fortsatt sin mormors lefseoppskrift. 

arkiv

ABELVÆR: – Jeg har alltid likt å bake, men det har ikke alltid latt seg kombinere med fast jobb. Til slutt bestemte jeg meg for å gjøre alvor av lefsebakinga.

Det blåser surt på Abelvær. Måkene skriker, der de sitter på den store, forfalne bygningen som tidligere var hermetikkfabrikk og Britts arbeidsplass. Like bak den gamle fabrikken, og forbi Abelvær Gård, ligger Britts Hjemmebakeri.

Oppskrift

Britt Kristensen flyttet til Abelvær for 45 år siden. Med seg hadde hun mormors lefseoppskrift. Selv om noen av kjevlene er plassert på veggen, og Britt gjør siste finpuss med kjevlemaskin, er oppskrifta fortsatt den samme.

– Den har gått i arv nå i tre generasjoner, sier Britt mens hun fordeler deigen utover kjøkkenbenken.

Hun produserer lefser, flatbrød og gomme, som selges til kunder over hele Namdalen.

Da Britt flyttet til Abelvær i 1971, var det massevis av arbeidsplasser i den gamle fiskeværet. Her var det meieri, hermetikkfabrikk, lakseslakteri og minkfarm. Britt arbeidet i fiskeindustrien helt fram til tusenårskiftet.

Lefsebakeren mimrer tibake til da hun flyttet til Abelvær som tjueåring.

– Det var bra med arbeidsplasser her ute på den tida. Alle hus var bebodd, og flere kom hit fra andre steder for å arbeide.


undefined 

Eventyret på Abelvær endte cirka 30 år senere.

– Etterhvert ble det så mange permitteringer på jobben, at jeg bestemte meg for å slutte.

Hun hadde allerede holdt på med lefsebaking i over ti år, da jobben som lakseslakter på hermetikkfabrikken tok slutt. Da stort sett alt av produksjon var lagt ned på stedet, kjøpte hun det gamle posthuset, og startet kafe i 2004. Da det ble få arbeidsplasser i Abelvær, ble flere av boligene gjort om til feriehus. Dette gjorde at kafeen hennes fikk godt besøk i sommerferien.

– Det var veldig gøy de første åra, og turistene strømmet på. Det var også deilig å få produksjonen bort fra sitt eget hus, og inn i nytt lokale.

Og bedre skulle det bli.

– Det var et par år der det var skikkelig travelt, men jeg hadde jo bare et bord. Dermed var det begrenset hvor mye jeg fikk solgt. Da bestemte jeg meg for å trappe opp lefsebakinga.

Hennes mor, Halldis Fornes, solgte også sine hjemmebakte produkter, i Foldereid. Med ei mor og mormor, som begge var ivirge bakere, har Britt alltid hatt en drøm om å starte eget.

– Det har nok kommet inn med morsmelka, sier hun og setter fram et brett med lefser.

– Er det lønnsomt å drive salg her ute?

– Altså, jeg hadde nok tjent bedre i en normal, fast jobb. Samtidig kunne jeg produsert mer. Jeg får jo solgt det meste. Jeg setter pris på frihet, så du kan si at jeg velger det før penger.

Da Britt startet kafeen i 2004, hadde hun faste åpningstider. Nå er hun ikke lenger så ivrig etter å binde seg til faste tidspunkt.

Tar fri

– Er det fint vær en dag, så tar jeg mer fri.

Hun forteller videre at salger varierer veldig fra årstid til årstid.

– Før jul gjør jeg ikke annet enn å bake. Jeg kunne ha utvidet omfanget av produksjon og størrelsen på lokalet, men så trives jeg veldig slik det er nå.

På veggen henger det en rekke diplomer og utmerkelser. Blant annet fikk 64-åringen prisen for beste bod på Kolvereiddagene i 2002. Hun har også vært med på Matfestivalen i Trondheim.

– Kundene betyr mye, spesielt for motivasjonen. Her i Ytre Namdal har jeg merket at spesielt lefsa har blitt ganske kjent. Blant annet har jeg sluttet å ha med smaksprøver når jeg er ute for å levere. Folk kjenner produktet.


undefined 

Det skal ikke mye til for at du har sett Britt på et kjøpesenter i Namdalen.

– Jeg tar ofte turen inn til Kolvereid og Rørvik, og det hender jeg er i Namsos også.

Hennes mann, Terje Kristensen hjelper også til, med både steking og leveranse.

Britt produserer eske på eske med flatbrød. Først lager hun deigen, fordeler den i klumper, før den kjøres igjennom kjevlemaskina. Hun innser at hennes yrke på mange måter er i ferd med å dø ut.

– Det er klart at det er industri som er framtida. Som alt annet blir også baking mer og mer industri. På fabrikkene blir lefsene spydd ut av maskiner, så det er klart det blir mer effektivt.

Etter tre generasjoner med lefsebaking, ser det ut som denne blir den siste for familien.

– Mine barn har nok ikke den samme interessen, og så bor de så langt unna, sier Britt – mens hun slenger den siste deigen opp på steikeplata.