Slik husker de utebassenget

Den ene lærte å svømme, den andre lærte bort å svømme, og den tredje «hælte» ikke uti. Gunn, Kari og Tove har ulike historier fra utebassenget på Rørvik.

Husker det godt: Tove Valvik, Gunn Ingebrigtsen og Kari Svendsgaard Fornes husker godt utebassenget som sto midt i Rørvik sentrum.  

arkiv

RØRVIK: – Jeg har bare gode minner fra svømmebassenget, sier Kari Svensgaard Fornes.

Hun står på parkeringsplassen ved Søsterskipet og tenker tilbake på tida med utebasseng. Her står hun sammen med to av de mange andre som har minner fra betongbassenget i Rørvik sentrum. Og det er ikke langt fra der hun nå står, til der kanten av bassenget brukte å være. For over 40 år siden sto hun akkurat der, oppe på kanten – og hadde svømmeundervisning. Dog var hun var vel så mye nedi vannet – hun syntes også lærerne burde det.

Bildetekst 

FRA OVEN: Flyfotoet ble tatt av Telemarks flyveselskap i 1955, og tilhører fotosamlinga ved Kystmuseet i Nord-Trøndelag, Museet Midt.


I dag er badedrakten byttet ut med boblejakke, og det er lite som frister med å ta en dukkert i det kalde sjøvannet. Tidligere hadde Kari drevet en del med svømming, og det var som 18-åring hun fikk tilbud om sommerjobb som svømmelærer. Det første året som lærer, i 1968, hadde hun undervisning sammen med en annen svømme- lærer, men det andre året var hun alene.

– Det var skikkelig populært. Og jeg husker vi synes det var helt supert å ha et basseng. Vi følte oss nok ganske heldige, sier hun.

Kari forteller at de måtte gå over to små bruer for å komme seg ut til holmen og bassenget, og hun husker at det sto et lite hus ved betongkanten. Hun holder hendene fram som om hun ser for seg huset mellom dem. Hun husker det som slitent, og kanskje ikke helt ferdigstilt. Uansett funket det fint til å bruke som garderobe.

– Jeg var veldig glad for å ha jobb og tjene noen kroner, og jeg husker det som en veldig fin sommerjobb, smiler hun.



"Jeg husker vi synes det var helt supert å ha et basseng. Vi følte oss nok ganske heldige.

KARI SVENDSGAARD FORNES

Rørvik



På den samme tida vokste Tove Valvik opp på Nordaune like utafor Rørvik. Hun ler og «huffer» seg på samme tid når hun tenker tilbake på årene med utebasseng. Hun legger ikke skjul på at hun syntes det var kaldt og kjipt å bade i bassenget.

– Jeg har vært der – og jeg hatet det, ler hun.


Bildetekst 

GODE MINNER: Gunn Ingebrigtsen har bilde av Rørvik og utebassenget hengende i gangen. Hun husker godt at hun svømte over til bassenget fra der hun bodde, til høyre i bildet


Tove forteller om grønska som hun husker bassenget var fullt av, og det er ikke vanskelig å se for seg filmen som spilles av på innsida av øynene hennes når hun snakker om det.

– Bassenget var fullt av grønske, det var rett og slett grønt over alt. Og så var det så utrolig kaldt, sier Tove, som nærmest ser ut til å få frysninger bare ved å tenke på det.

– Men husker du ikke hvor artig vi hadde det? spør Gunn Ingebrigtsen, samtidig som hun peker i alle retninger rundt seg.

Mye har skjedd på Rørvik siden tida med utebasseng, og det virker som om minnene om et annet Rørvik stadig popper opp i tankene til de tre damene.




"Det var ikke noe badevakt på den tida, og det ble mye herjing.

GUNN INGEBRIGTSEN

Rørvik



Gunn vokste opp kun et kort stykke unna det gamle bassenget. Hun peker mot Rørvik Fisk sine lokaler, og forteller at mora hennes brukte å si at det var et under at hun overlevde. Gunn tok nemlig like så gjerne på seg badedrakten og svømte de vel hundre meterne fra heimen og til bassenget. At det var kaldt i sjøen, ofret hun ikke en tanke.

– Vi syntes jo ikke det var så forferdelig der og da, ler hun.


Bildetekst 

POPULÆRT: Mange brukte utebassenget på Rørvik på sommeren, både til svømmeundervisning og på fritida. Dette bildet er tatt av Bjørn Lie-Gjeseth på slutten av 50-tallet eller begynnelsen av 60-tallet.


– Dessuten var det ikke noe kaldere i sjøen enn i bassenget som var fylt av det samme sjøvannet.

Hun husker at utebassenget brukte å fylles av unger på sommeren, og det er ordentlig som at hun ser dem for seg plaske rundt og balansere på den smale betongkanten. Noe særlig mange voksne var det ikke å se.

– Det var ikke noe badevakt på den tida, og det ble mye herjing, sier hun, og påpeker at ungene ikke fikk så mange begrensninger da. Hun kan likevel ikke kan huske på at det var noen ulykker ved bassenget.

– Det brukte å være fullt av unger, og det gikk alltid bra, sier hun og slår ut med hendene.

De kan alle tre huske at bassenget hadde en veldig grov mur, og Gunn forteller at hun ofte brukte å skrape seg opp da hun var der for å bade.

– Jeg hadde bestandig sår, sier hun og trekker på skuldrene som om det skulle være den største selvfølge.

Med tross kaldt vann og grove bassengkanter; Gunn lærte seg å svømme i utebassenget på Rørvik, og hun kan visst ikke annet enn å smile når hun tenker tilbake på det.