Einar og Magnar Namsvatn måtte forlate gård og grunn for NTE

– Skammelig å oppføre seg sånn

Den tidligere ordføreren i Røyrvik er provosert over grådigheten til de største kommunene i fylket.

PÅ GAMLE TOMTER: Einar (til venstre) og broren Magnar Namsvatn viser fram området som en gang var deres barndomsheim. Under snøen, der vi skimter noen steiner bak Magnar lå farens gård. Akkurat nå er det synlig men når snøen er smeltet vil den igjen ligge under vann. 

VEKKER MINNER: Gamle bilder, men også dagens debatt om eierskapet i NTE vekker vonde minner hos brødrene. 

Flyttet for hånd: Og bygget opp for hånd. Faren til Einar og Magnar fikk kun hjelp av gode naboer da livsverket hans måtte flyttes. Huset står den dag i dag. 

arkiv

Namsvatnet: – Det er historieløst, ja. Men jeg opplever også at historien gjentar seg. For også denne gang er det sånn at det skal høstes av våre ressurser uten at vi skal få noe tilbake.

Magnar Namsvatn (68) legger lite imellom når vi snakker med ham om debatten rundt det framtidige eierskapet i NTE.

– Det er rett og slett skammelig å oppføre seg sånn. Jeg hadde forventet mer, smeller det fra den tidligere ordføreren i Røyrvik.

Magnar er en av dem som har fått kjenne på kroppen at suksessen til NTE ikke bare har vært en solskinnshistorie.

Les også:

Magnar Namsvatn, tidligere ordfører i Røyrvik


Mora tok det tungt


– Det var mye motstand i bygda. Kompensasjonen far fikk for gården rakk ikke til å sette opp grunnmuren på det nye huset. Skjønnet var gjort i 1948, men da det ble utbetalt noen år senere hadde inflasjonen spist opp det meste, forteller han.

Ikke var det nytt heller. Gården faren begynte å bygge noen år før krigen, ble flyttet noen hundre meter opp i dalsida.

– Far måtte grave alt for hånd. Det var tungt for det er mye leire i grunnen, legger han til.

Selv var han så liten på den tida at han ikke husker så mye av at familien måtte flytte fordi Namsvatnet skulle demmes opp. 14 meter ble vannstanden hevet. Broren Einar (76) husker mer. Han var 12 da vannet spiste opp farens livsverk i 1951.

– Men jeg skjønte ikke så mye den gang. Jeg var mest opptatt av at jeg mistet akebakken min, forteller han.

Men det preget familien i mange, mange år.

– Det gikk særlig inn på mor. Hun kom aldri over det, sier Magnar mens han og broren viser fram bilder av gården de måtte forlate.

Les også:

Røyrvik går glipp av millioninntekt

Eiendomsskatten fra Røyrvikfoss falt som en stein fra 2014 til 2015. I år blir skatten enda lavere.


Offer for fellesskapet


Gjennom årene har sårheten over å måtte ofre gård og grunn for mange gått over til en stolthet over hva NTE har blitt i dag. Vannet de ser ned på og snøen som ennå vil omkranse vatnet i mange uker farmover, vil i løpet av våren, sommeren og høsten gi kraft til husstander og næringsliv i hele fylket.

– Hvilke arbeidsplasser hadde de hatt i Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal hvis det ikke hadde vært for krafta fra Namsvatnet, spør den tidligere ordføreren retorisk.

– Og pengene har bidratt til at vi har en fylkeskommune som har hatt en veldig god økonomi, legger han til.


Provosert


Men stoltheten er i ferd med å forsvinne for Magnar, Einar og mange andre i de små men ressursrike kraftkommunene i fylket. Nå er de sinte. På ordførere som skal kare til seg mest mulig av NTE når selskapet om kort tid overlates til kommunene i forbindelse med at trøndelagsfylkene slås sammen.

Et av argumentene er at det er innbyggerne som gjennom sine kundeforhold har fylt opp NTE-kassa.

– Det er et tåpelig argument. Som om jeg som kunde skulle fått penger dersom Reitan solgte Rema, sier han tørt.

– Det er her ressursene ligger, og det må vi få betalt for. Eller skal vi bruke samme logikk med olja? legger han til.

Les også:

Ap med innstilling om NTE-deling

Ap ble enige om NTE

Representantskapet i N-T Ap sender ei enstemmig innstilling til fylkestinget. Men et benkeforslag fra Verdal Ap, hvor kommunenes innbyggertall skulle vektlegges i større grad ved fordeling av eier- skapet i NTE, var nær ved å få flertall.