Disputerer for doktorgrad onsdag

– Omsorg er ikke alltid omsorgsfull

Da den uhelbredelig syke, eldre damen ikke orket å stå opp fra senga for å stelle seg, ble hun kalt lat av hjemmesykepleieren. Få dager senere døde hun.

DOKTORGRADSAVHANDLING: Onsdag skal Siri Andreassen Devik fra Otterøya disputere for doktorgrad ved Nord universitet. Hun har forsket på hjemmesykepleie til eldre med uhelbredelig kreft som bor på landsbygda. 

arkiv

NAMSOS: Siri Andreassen Devik fra Otterøya er universitetslektor ved Nord universitet og forsker ved Senter for omsorgsforskning i Midt-Norge. I over fire år har hun forsket på hjemmesykepleie til eldre med uhelbredelig kreft som bor på landsbygda.

Onsdag disputerer hun for doktorgrad ved Nord universitet.

– Jeg begynte med avhandlinga i januar 2012 da jeg ble opptatt som «doktorand» på Mittuniversitetet, som har campus i både Østersund og Sundsvall, der de fleste av mine veiledere har tilhold. De tre siste ukene har jeg brukt til sluttføring. Jeg er spent, gleder meg og har sommerfugler i magen. Det er litt uvirkelig, men nå er dagen her, sier Devik.


Ikke alltid omsorgsfull


Deviks avhandling avdekker en rekke forhold som rokker ved det vi i dag tar som en selvfølge, ifølge Nord universitet som har gjort et omfattende intervju med forskeren i forkant av disputasen.

Hun viser til at omsorg ikke alltid er omsorgsfull, og lindring av lidelse og økt livskvalitet ikke nødvendigvis er to sider av samme sak.

– Vi vil gjerne tro, og gå ut ifra, at omsorgen skal være omsorgsfull. Men det finnes omsorg som ikke er god, sier Devik til NA.

Hun trekker fram noen eksempler som understreker poenget:

– Ei gammel dame opplevde å bli kalt lat av hjemmesykepleieren da hun ikke orket å stå opp fra senga for å stelle seg. Da var hun helt på tampen av livet, og det var snakk om kun dager før hun døde. Dette fortalte hun til sin datter, sier Devik.

En annen pasient opplevde å ikke få nok smertelindring, til tross for at hun fortalte hjemmesykepleieren om sterke smerter. Sykepleieren tok ikke pasientens uttrykk for smerte på alvor, og valgte heller å følge den lave dosen med smertestillende som pasienten i utgangspunktet sto på.

Devik påpeker at dette er forhold det er viktig å være åpne om – og understreker at det ikke er kritikk mot sykepleiere.

For møtene med pasientene kan innebære sterke følelser som sykepleierne opplever kan påvirke måten de gir omsorg på. Frykten for å ikke være profesjonell eller å ikke gi rettferdig omsorg, vekker en uro. Nærheten som pasienten søker og behøver kan trues av dette, ifølge forskeren.

– Hvorfor er det viktig å være åpen om dette?

– Dette er lidelse vi mener skal unngås. Vi må være åpne på at uheldige situasjoner kan oppstå og fortelle om det. Det er viktig at det kommer fram, sier hun, som har intervjuet både uhelbredelig kreftsyke og pårørende i forskninga.

"Jeg er spent, gleder meg og har sommerfugler i magen. Det er litt uvirkelig, nå er dagen her"

Siri Andreassen Devik
Doktorand


– Sterke møter


– Det har vært sterke møter. Et trekk ved dem jeg har intervjuet er ydmykhet, takknemlighet og overbærenhet i forhold til det de har opplevd. De som var mest tydelig på pleiearbeidet, var de etterlatte, de var mer direkte, sier Devik.

– Hvorfor klager ikke de uhelbredelig syke mer og står fram når de er i en umenneskelig situasjon?

– I en sånn setting er de emosjonelle, trenger mest omsorg, er opptatt av at noen ser dem og bryr seg, ser dem i en helhet, ser dem i denne verden. Det er kanskje det største vi kan be noen om. Men det blir ofte usagt, sier Devik.

Hun er redd for at dagens kommunale vedtakssystem kan skape en avstand som utgjør en barriere for faglighet og individuell omsorg.

– Sykepleiere får begrenset rom til å se helheten, sier hun.

Hun viser til palliativ omsorgsfilosofi – lindrende behandling – som har idealer som på mange vis sprenger grensene for arbeidsrommet i dagens hjemmesykepleie. Arbeidsrommet kan oppfattes trangt fordi vedtakssystemet og standarisert hjelp kan hindre helhetstenking og individualisert omsorg.


Tvangstrøya


– Noen vil oppleve det som ei tvangstrøye. I en travel hverdag vil sykepleieren oppleve at man følger minste motstands veg og gjør det man skal, sier forskeren, som mener det er lett å få et for stort fokus på sykdom og lidelser.

"Ønsket mitt med avhandlinga er at den skal berøre noen, føre til viktige diskusjoner"
Siri Andreassen Devik
Doktorand


Funnene i avhandlinga bryter med flere selvfølgeligheter i eksisterende kunnskap.

– Det er ei kjensgjerning at det finnes utfordringer ved å bo usentralt. Og helsetjenesten er klar på at lange avstander og mangel på ressurser er et hindre for optimal tjenesteyting, sier hun i intervjuet med Nord universitet.

Overfor NA viser forskeren til at pasientenes opplevelse ofte er stikk motsatt.

– De fleste ønsker å være heime til det blir slutt. Det er et viktig signal i all effektiviseringstenking hvor vi ofte skal samle ting sentralt. Det går på livskvalitet. Det er heime de har de trygge rammene, der de er seg selv og hvor de mestrer hverdagen, sier Devik.

Hun påpeker at stedstilknytning, tilhørighet og følelsene av å være til, gir identitet og kontroll.

– Ønsket mitt med avhandlinga er at den skal berøre noen, føre til viktige diskusjoner. Jeg har ikke to streker under svaret, men vil fortelle noe som bør lyttes til.