Tsjernobyl-ulykken setter fortsatt sitt preg på reindrifta

30 år med radioaktivt nedfall

Natt til 26. april i 1986 skjedde det som ikke skulle skje: Da eksploderte en av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i daværende Sovjetunionen.

UTEN RADIOAKTIVITET: Reinen i Namdalen er nå utenfor tiltakssoner for radioaktivitet etter atomulykker for 30 år siden. Nå sliter de med rovdyr i stedet. 

GODSAKER: Normalt sett vil reinen spre seg over et stort område i kalvingstida. Men på grunn av stadige rovdyrtap blir de nå holdt samlet og gjeting er intensivert. Stadige forstyrrelser fra gjetinga gjør at reinen ikke klarer å finne nok mat, og det må til tileggsforing. 

HOLDER REINEN SAMLET: Framover vil reineierne som har dyra sine i kalvningsområdet ved Kalvvatnan ha ekstra tilsyn med reinen. Egon Kappfjell og de andre forer med reinlav og kraftfor for å holde reinen samlet. 

TRUER EKSISTENSEN: Tsjernobyl-ulykken for 30 år siden er noe Egon Kappfjell ikke vil ha igjen. - Vi frykter imidlertid at det skal skje på nytt. Får vi det i tillegg til rovdyrproblemene vi har i dag, så er reindrifta ferdig, sier han. 

arkiv

NAMSSKOGAN: – Da som nå drev vi og flyttet rein over fra vinterbeitene ute ved kysten, og hadde så vidt fått reinen inn i området ved Kalvvatnan, sier Egon Kappfjell.

De fikk ikke beskjeden om ulykken før de kom ned til bygda den kvelden.

– Jeg husker at det var et forferdelig regnvær. Det kunne nok hende at de klærne vi hadde på oss de dagene i etterkant hadde gitt godt utslag på radioaktiv stråling, sier han.


Ingen kjøpte reinkjøtt


– Vi skjønte vel ikke der og da hvilke konsekvenser dette skulle få for reindrifta. Men vi fikk tidsnok erfare det, sier Kappfjell.

Da de første målingene som viste at rein hadde skyhøye nivåer med radioaktivt materiale så sluttet fork å kjøpe reinkjøtt.

– Etter hvert ble det organisert nedforing slik at nivåene i reinen ble under grensene. Men markedet var ødelagt, og det hopet seg opp på lagrene med kjøtt. Vi måtte starte helt på nytt for å skape et nytt marked.

Nå er markedet på plass, men nå er det er for lite reinkjøtt.

– På grunn av den rovdyrpolitikken som storsamfunnet forlanger at vi skal ha, så klarer vi ikke å skaffe nok kjøtt. Rovdyra spiser opp det vi helst skulle levert til slakt, sier Kappfjell.

Nå har de fått reinen til kalvingsplassene ved Kalvvatnan slik de har gjort i alle år.


Foring


– Normalt sett så skulle reinen nå bare vandret fritt rundt i området i fred og ro. Men på grunn av jerv og gaupe må vi fore dem slik at de holder seg samlet og er lettere å gjete og skjerme mot rovdyra.

Dette får de betaling fra fylkesmannen for å gjennomføre.

– Men det er ikke slik det skal være. Når vi må gjete så intensivt som vi må nå får reinen aldri fred til å ete.

Det samme er tilfellet på vinterbeitene ute i Nærøy og Bindal.

– Med den tettheten vi har med rovdyr, spesielt med gaupe, i vinterbeitene får reinen aldri fred der heller. Det er ikke bra.


Brudd på FN-avtale


– Jeg mener den rovdyrpolitikken som nå føres er mer ødeleggende for reindrifta enn Tsjernobyl-ulykken. Det er klart vi frykter at en ny slik atomulykke skal skje, men det vi sliter med i form av rovdyrtap er verre. Det radioaktive nedfallet varte ei kort stund, og nå har nivåene av radioaktivitet gått så langt ned at vi er utenfor tiltakssonen. For oss er Tsjernobyl-ulykken over. Rovdyra har vi etter oss hver eneste dag, og det utarmer reinflokkene våre, sier Kappfjell.

Han er av den oppfatning at dagens rovdyrpolitikk er i strid med internasjonale lover.

– Det er noe som heter FNs erklæring for urfolks rettigheter som blant annet sier at man ikke kan ta bort mulighetene for tradisjonelle levemåter fra urfolk. Vi lever av og mer rein. Mister vi mulighetene for å drive med det, er det brudd på FN konvensjonen, sier Egon Kappfjell.