Adjø, solidaritet

Arne Bjørhusdal 

arkiv

Nord-Trøndelag ble for flere år siden samlet til ett kraftrike, etter et felttog som endte i 1988. Fra og med dette året fikk også Vanvikan i Leksvik kommune tilført el-kraft via NTE; som det siste området i fylket. Da hadde allerede i 1969 småbyene i Nord-Trøndelag overdratt sine kommunale kraft- verker til NTE. Fra dette året opphørte disse bykommunene hver for seg å operere som kraftleverandører. De overlot nå kraftforsyninga til NTE, og ble siden i utgangspunktet kunder hos fylkesverket – så lenge det varte.

Det er verd å merke seg at overdragelsen av disse kommunale kraftverkene var et salg, ikke en byttehandel som medførte privilegier av noe slag i forhold til framtidige endringer i NTEs eierstruktur. Den gunstige faktoren som de nevnte kommunene likevel kunne glede seg over, var valuta- kursen på salgstidspunktet. Denne resulterte i at selgerne fikk svært godt betalt. De 27,3 mill. kronene som samlet ble investert i disse kraftverkene fra NTEs side, hadde pga. gunstig pengeverdi i perioden fram til 1999 økt til 179 mill. kroner i forhold til den opprinnelige, nominelle salgs- summen. I tidsrommet 1999 – 2016 økte kroneverdien med ytterligere 40 prosent, til nesten 246 millioner kroner, målt etter inneværende års kronekurs. Dette tilsvarer 19.503,- kroner pr innbygger i disse bykommunene.

Dette dokumenteret for det første at de kommunene som er nevnt allerede har fått det utbyttet tilkommer og vel så det, sammenlignet med de kommunene hvor naturressursene ligger. Samtidig understreker historien at fordeling av overdratt eierskap/verdier fra NTE til kommunene, bygd vesentlig på de enkelte kommuners folketall, blir feil. Hvilke strukturelle samfunnsendringer, det være seg grenseflyttinger, regulering av forvaltningsområder eller elitepolitikk kan rettferdiggjøre kravet om eierskapsandeler fra kommuner som verken er magasin- eller elvekommuner. Og som i tillegg gjennom mange år delvis har manglet leveringskontrakt med fylkesverket. I denne saken mangler altfor mange nordtrønderske politikere forventet gangsyn.

NA for 25. april melder at et nordisk analysebyrå innenfor kraftbransjen advarer mot å tro at oppnevnte ekspertgrupper vil tilrå at konsesjonsinntektene til kraftkommunene blir opprettholdt. Bortfall av denne kompensasjonspraksisen vil ytterligere svekke disse kommunenes utviklingsmuligheter framover. Det er underlig og nedstemmende å oppleve at det utkjempes drakamper mellom kommuner om eierskapsandeler i NTE. Det er vanskelig å tro at sterkere samhandling mellom regionale tettsteder og grisgrendte strøk i fylket får tilført ny næring på bakgrunn av utviklingen nå.

For magasin- og elvekommunene i Indre Namdal vil overdragelse av NTE-verdiene bety en forverring av eksistensgrunnlaget, dersom grådig- heten som utvises av de mer folkerike kommunene (les politikerne) lengre sør i fylket blir imøtekommet. Mange, både i og utenfor Namdalen savner argumentasjon som kan rimeliggjøre kravet fra disse kommunene vedr. eierskapsandeler. Det bør orienteres nærmere i lokale medier om hva som ligger til grunn for de ulike punkter i fordelingsnøkkelen som fylkespolitikerne har gått inn for; og som mangler rett- ferdighetspoeng.