Doblet omsetninga på fem år

Tonnevis av kraftfôr ruller ut og millioner av kroner ruller inn hos Namdal Kornsilo og Mølle. Og får du jobb hos dem, så slipper du aldri ut.

Til himmels: Omsetninga i Namdal Kornsilo og Mølle er doblet på fire år. Det betyr flere ansatte. Daglig leder Inge Olav Rosendal har derfor ansatt tre nye medarbeidere siste år. Her sammen med Martin Steen, Trond Vold, Margrete Vold og Oddvar Steen.Foto: Bjørn Tore Ness 

«kontoret»: Sjåførene Knut Roar Finstad (foran) og Stein Egil Hansen er nesten daglig innom Skogmo for å hente for. Her passer de på at riktig type for havner i bilen til Finstad som skal til Mosjøen og Korgen. Bak daglig leder Inge Olav Rosendal. 

arkiv

SKOGMO: – Jeg jobbet i e-verket den gang og var mye på jobb her da siloene ble satt opp. Da de sto ferdig ble jeg bare værende her, sier vedlikeholdsleder Trond Vold ved Namdal Kornsilo og Mølle.

Det var i mai 1983. I mai 2016 er han her fortsatt. Og følger han tradisjonen i selskapet, blir Vold her til det er på tide å pensjonere seg.

– Gjennom de 33 årene vi har vært på Skogmo, har ikke én eneste medarbeider sluttet. Noen har gått av med pensjon, ja. Men vi har aldri hatt en ansatt her som har sagt opp, forteller daglig leder Inge Olav Rosendal.


Skaper nye jobber

At ingen slutter, betyr ikke at det umulig å få seg jobb på mølla. Bare det siste året har antall ansatte gått fra 10 til 13. Siste mann inn døra er produksjonsarbeider Oddvar Steen.

– Jeg begynte for tre uker siden, forteller han.

– Tror du at du opprettholder tradisjonen og jobber her til du går av med pensjon?

– Jeg visste ikke at det var sånn her. Så vi får se. Men jeg trives veldig godt så langt og er glad jeg fikk jobb her, svarer 24-åringen fra Skage.


Doblet omsetning

I det hele tatt er det mye det blir mer av hos Namdal Kornsilo og Mølle. Penger for eksempel.

For fem år siden hadde bedriften en omsetning på 114 millioner kroner. I fjor hadde denne steget til 228 millioner kroner. Når alle utgifter var betalt satt de igjen med snaut to og en halv million kroner.

Ifølge daglig leder er mye av forklaringa flere mindre lovendringer. Og noen strukturelle endringer i norsk landbruk.

– De siste åra har melkeproduksjonen på Innherred gått litt ned, samtidig som den har gått litt opp i Namdalen. Da blir det til at vi må produsere mer kraftfôr, sier Rosendal.


Kundene er i nord

Han trekker også fram at det for to år siden ble forbudt å bruke fiskebein i fôret til storfe. Det er fortsatt lov å bruke i grisefôr. Men grisefôr med fiskebein kan ikke produseres i samme fabrikk som storfefôr.

– Så i dag produserer vi ikke grisefôr, opplyser Rosendal.

Til gjengjeld produserer de mølla ikke mindre enn 32 typer fôr til kyr og okser i Namdalen og Nordland nord til Bodø.

– Hvor kjøper dere råvarene?

– Hvert år kjøper vi 65.000 tonn korn fra gårdsbruk i Namdalen. Det holder til 130.000 tonn kraftfôr, men er bare 10 prosent av kornet vi bruker. Resten kjøpes inn fra resten av Trøndelag. Og fra Østlandet om vi må, sier Rosendal før han lister opp resten av ingrediensene de trenger hver måned:

– 60 tonn salt, 300 tonn roe-snitter, 70 tonn kalk, 850 tonn raps, 500 tonn soya og 200 tonn hvetekli er noe av det som skal blandes sammen med kornet.

Når det er gjort, skal produktene ut på vegen. Hver dag legger et sted mellom sju og femten trailerlass ut på vegen fra Skogmo.

– I dag skal jeg bare til Kongsmoen, men jeg kjører mellom Trondheim og Bodø, sier Stein Egil Hansen, sjåfør i Moa Transport.

– Men det blir mindre kjøring til Trondheim når masse kyllingprodusenter må legge ned i 2017.