Tiuren som ikke vil tilbake til skogen

Denne tiuren har bosatt seg i boligfelt

Eli Johanne lokker med druer – og tiuren tar godbitene fra hånda hennes. Hils på skogsfuglen som har bosatt seg på en terrasse på Salsbruket.

LETTERE FALMET: De fine fargene er forsvunnet, men litt sjef er tiuren som har flyttet inn på terassen til Eli Johanne Eliassen på Salsbruket likevel. FOTO: Privat 

RIMELIG TAM: Duer er fristende for tiuren, og den tar maten ut av fingrene på Eli Johanne Eliassen. 

UTSIKTSPUNKT: Rekverkene rundt huset er en fin utsiktsplass. Der har den oversikt over naboens katt som den forøvrig har et avslappeet forhold til. Ingen av dem bryr seg nevneverdig om hverandre. 

arkiv

SALSBRUKET: At en lettere hormonforvirret tiur oppsøker folk i starten av mai er ikke så veldig uvanlig. Men at den bosetter seg blant folk når paringstida er over er sjeldnere.

– Første gang vi så den var 19. april, forteller Stina Eliassen Hestvik.

Siden den gang har den vært framme i bygda. Og gjerne på terrassen til mor til Stina, Eli Johanne Eliassen.

– Den har blitt ganske tam. Han får litt druer av meg forskjellige ganger, og den tar maten fra fingrene mine, forteller Eli.

Vi var innom for å hilse på tiuren, men da var den selvfølgelig ikke på plass.

–Den er et vilt dyr, og det skal den være. Selv om det er moro når den kommer innom, så vil jeg helst at den ikke skal blir for tam. En tiur passer aller best i skogen, sier Eli.


Vannmelon

Som vi skrev om tidligere så har den også vært innom skolen, og der fikk den prøve seg på forskjellig mat.

– Men han er kresen. Han spiser ikke noe som han ikke liker. Men vannmelon og druer går ned på høykant. Når han spiser mellom så kaster han på hodet så vannspruten står rundt ham, forteller Stina som er lærer på skolen.


Lettere forvirret

Tiurer som den på Salsbruket har ofte blitt jagd fra en tiurleik av større og eldre artsfrender. Hormoner bruser i blodet, og de knytter kontakt med stort sett alt som rører seg. Spesielt ofte kommer de på skoleplasser for der er det liv og røre.

– Etter hva jeg forstår så bruker de å forsvinne når man kommer rundt 17. mai. Men denne viser ikke tegn til å flytte enda, sier Eli.

Han var der samme dag.

– Når du ringte meg i formiddag så sto den på gårdsplassen her. Men nå er den borte. Vi har sett den ligge på bakken for å hvile, og han kan ligge hvor som helst i nabolaget, sier Eli.

Men aller helst håper hun at den har dratt til skogs igjen.

– Han er ikke aggressiv, og særlig nå etter at paringstida er over. Men jeg hører at enkelte synes har er skummel likevel. Det er tross alt en veldig stor fugl, sier Eli.

Etter som ukene har gått har den blitt pjuskete i fjærdrakten.

–Den har kvittet seg med mye av de fine fjærene og er lagt fra så staselig nå som første gang vi så den.