Hva vil de finne i dypet?

I løpet av sommeren skal Salsvatnet undersøkes fra topp til bunn. Og det gås grundig til verks.

AVANSERT UTSTYR: Ved hjelp av mye avansert teknisk utstyr gjorde Knut Andreas Bækkelie målinger i dypet på Salsvatnet. Målinger som senere skal utgjøre en referanse som innsjøen senere skal måles opp mot. 

SKAL ANALYSERES: Knut Andreas Bækkelie tok vannprøver fra forskjellige dybder. Vannprøven fra 400 meter hadde en umiskjennelig eim av svovel og råtne egg. 

FANGET SMÅDYR: Siden det ikke er lenge siden, relativt sett, at Salsvatnet var en fjord og det gikk sjøvann opp i dagens innsjø, er det en liten mulighet for at det kan være arter der som ikke finnes i ferskvann ellers. 

NØYE PROSESS: Tor Dahl fra SNO og Knut Andreas Bækkelie var nøye med å få med alle smådyr ut fra oppsamleren på plangtonhåven. Ikke ett eneste mulig unikt smådyr skulle slippe unna. 

arkiv

SALSNES: Mandag ble en båt fullastet med alt mulig av teknisk utstyr sjøsatt i Salsvatnet. Om bord på båten var også avdelingsingeniør Knut Andreas Bækkelie fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Tor Dahl fra Statens naturoppsyn.

– Vi er leid inn av NINA og NIVA som som leder prosjektet ,for å bistå med det praktiske, og for å stå for sikkerhet og båtkjøring, forteller Dahl.

Så fort båten var klar av tilhengeren, ble kursen satt mot det dypeste området i Salsvatnet.

Og det er dypt. Offisielt er Salsvatnet er 482 meter dypt.

– Det punktet klarte ikke vi å finne, men forrige gang vi var her fant vi et punkt som er 476 meter ifølge ekkoloddet, og vi bruker det som vårt overvåkningspunkt, sier Bækkelie.

Masse målinger

Så fort GPS-en viste at nå var vi på rett plass, gikk det aller første instrumentet i vannet.

– Dette er en sonde som gjør veldig mange målinger både på veg ned og på veg opp. Den registrere blant annet dybde, temperatur, oksygenmetning, saltholdighet, pH og klorofyll seks ganger i sekundet. Det gjør at vi etter hvert får en veldig presis god kunnskap om tilstanden til hele vannsøylen.

Da instrumentet var vel oppe i båten, ble data overført til en datamaskin.

– Det som er spennende her i Salsvatnet er at for ikke så veldig mange år siden gikk sjøen opp i vatnet. Det ligger bare 8-9 meter over havet. Det betyr at nede i dypet er det et tydelig skille, og nedenfor der er det saltvann.

I saltvannssonen, som starter på ca. 400 meter, er det ikke omrøring og ikke oksygen.

– Dataene fra sonden viser dette tydelig, sier Bækkelie og viser på skjermen.

398 meter nede viser målingene 96 prosent okygemetning.

– Bare sju meter lengre ned, på 405 meter, er det helt nede i 1,48 prosent metning.

Vannprøvene som ble hentet opp fra det dypet forteller også ganske tydelig hva som foregår der nede.

– Det lukter veldig tydelig svovel fra det vannet vi henter opp der nede fra.

Dyreliv

En del av overvåkinga er også å se på dyrelivet nedover i vannsøylen. En stor planktonhåv blir senket helt ned til bunnen og dratt opp til overflata igjen. Alt som er samlet opp i hoven blir tatt med for videre analyser.

– Dette har potensial til å være litt spennende. I og med den nære forbindelsen med sjøen, kan det være unike arter som har utviklet seg i Salsvatnet. Alle dyrene vi har fått opp med håvtrekket vil bli artsbestemt i løpet av året som kommer, og da får vi se om noe spennende dukker opp.

Målet med overvåkninga, som egentlig startet i mai og som vil fortsette hver måned fram til oktober, er å fastsette en basistilstand på Salsvatnet, Limingen og Snåsavatnet i vårt område.

– Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Nina og Niva. Vår oppdragsgiver er Miljødirektoratet, og hele prosjektet er en følge av EUs vanndirektiv som Norge har sluttet seg til, sier Bækkelie.

Når en basistilstad er satt, vil vi kunne gå tilbake om ett år, fem år eller ti år for å se om helsetilstanden i sjøene er endret.