NA tar feil - skogvern er bra for dyr, planter og klima

(Illustrasjonsfoto: ANB)  

Arnodd Håpnes 

arkiv

I en leder i NA for en tid tilbake framsettes kritikk og en del misforståelser vedrørende Stortingets like gledelige som nødvendige vedtak om 10 prosent skogvern. Vedtaket var knytta til Stortingsmeldingen «Norsk handlingsplan for naturmangfold» (Meld.St.14).

Derfor var det bevaring av naturens mangfold av planter og dyr som Stortinget var opptatt av. Det er feil som det hevdes i lederen at «Det viktigste i denne saken er imidlertid hensynet til klimaet», med en konklusjon om at «det bemerkelsesverdige er at klimatrusselen knapt blir nevnt i sammenheng med vedtaket om skogvern».

Skogvern er den aller viktigste metoden for å sikre overlevelsen til skogens store mangfold av arter og naturtyper. I våre skoger bor halvparten av Norges 40.000 kjente arter. For de mest truede skogartene er skogbruk og særlig flatehogst hovedtrusselen. Allerede for 14 år siden slo norske skogforskere fast at på kort sikt burde 4,6 prosent av produktiv skog vernes. På lengre sikt burde 10 prosent vernes for at skogens mangfold skal sikres. Forutsetningen er at de biologisk beste områdene vernes, og at resten av skogen drives mer bærekraftig slik at verdifulle biotoper sikres mot miljøskadelige aktiviteter.

Dagens skogbruk er ikke bærekraftig. Et mer miljøambisiøst skogvern er en av flere grunnleggende forutsetninger for å gjøre skogbruket mer bærekraftig. Norge skal stanse tapet av planter og dyr, og vi har forpliktet oss internasjonalt til å verne mer natur. Dette må gjøres for å sikre den store variasjonen av skogtyper som finnes.

Andelen skog over 160 år er økende, men utgjør bare et par prosent av det totale skogarealet. Dette er de siste restene av artsrike, varierte naturskoger med stort artsmangfold. Naturskog er redusert med 19 prosent siden 1990 og mer enn halvparten av skogarealet består av ung, monokulturpreget og artsfattig kulturskog. Det er tendensiøst å omtale en økning fra nesten ingenting til svært lite gammelskog som «betydelig mer gammelskog».

Noen skogtyper er svært gamle når de er 160 år (f.eks gråorskoger) mens gran, furu og eikeskoger enda er i tenårene når de er 160 år gamle. Dessuten er den økologiske kvaliteten viktig, og det er skoger som har en naturlig dynamikk som er de biologisk viktigste. Disse må finnes og vernes.

Det er vist at skog uten tekniske inngrep (INON), som veier og kraftlinjer, har mye gammel skog og mye mer artsmangfold enn kulturskoger. I INON-områder finnes mange kandidater til det videre skogvernet. Det er også galt å gi statstilskudd til skogsbilveibygging her, som fører til at verdifulle gammelskoger fortsatt flatehogges før verneverdiene er avklart.

Nylig ble et stort, verneverdig gammelskogområde hogd ned av Statskog i Bjerkemarka i Rana. Dette skjer på tross av at biologer har dokumentert store naturverdier. Rasering av gamle, artsrike og verneverdige skoger i klimaets navn er en blindvei. Skog kan brukes både til å redde klimaet og for å redde det biologiske mangfoldet. Men det må gjøres med økologisk kunnskap, ikke med næringspolitiske briller!

I lederen hevdes også at bruk av skog i det lange løp er bedre for klima enn vern, og viser til en 19 sider kort klimarapport. Det lange løpet er minst 150-200 år.

Flateskogbruk de neste 50 åra vil kunne bidra til økte klimagassutslipp fra skogen og gi et negativt klimabidrag. Rapporten forutsetter at ressursene fra skogen brukes i stedet for fossile ressurser. Men i dag brukes mye tømmer til helt andre ting enn karbonlagring i bygninger, og lite tilsier at dette skal endre seg vesentlig. Hvordan skog skal erstatte olje i praksis er uklart.

Skogbruket i Norge drives hovedsakelig etter skognæringens egne regler, og da kommer miljøhensyn langt ned på lista. Desto viktigere er det å forbedre miljøkriteriene for hvordan skogbruket skal drives på en økologisk bedre måte som både sikrer mangfoldet av arter og bidrar positivt i klimasammenheng. Rapporten nevner ikke at gamle skoger fortsetter å ta opp karbon, og lagre dette i jorda, lenge etter at trærne har nådd hogstmoden alder. I våre nordlige skoger er over 80 prosent av karbonet lagret i jorda. Dette og det faktum at flatehogst gir store karbonutslipp fra jorda underslås i rapporten, og nevnes ikke i lederen. Samtidig har skogøkologer konkludert med at skogvern kan regnes som et effektivt klimatiltak.

Rapporten sier også tydelig at skogvern er viktigere enn hogst på «kort sikt», uten at kort sikt defineres. Tidligere undersøkelser har vist at flatehogst av skog kan ha negativ klimaeffekt i opptil 90-150 år.

At mer vern er en trussel mot skogbruket er meningsløs krisemaksimering. Selv med 10 prosent vern vil det kunne drives aktivt skogbruk på hele 90 prosent av skogarealet. Å bruke denne rapporten som fasit slik lederen gjør, uten å nevne kvalifisert forskning som konkluder stikk motsatt, blir faglig sett uredelig.

Skogvern er viktig både for å bevare vårt fantastiske artsmangfold og for å sikre skogøkosystemet som et enormt og robust karbonlager. Men vi skal også drive aktivt skogbruk på arealer som ikke er verneverdige, selv om det må gjøres mye mer bærekraftig enn i dag. Våre folkevalgte har heldigvis begynt å innse dette.