«Jeg er ikke en gutt som er født i feil kropp. Jeg er bare en gutt som føler meg vel som jente»

Sander Årsandøy Nilsen (17) skjønte tidlig at det var noe som ikke stemte. En dag møtte han opp på skolen som kvinne, og nå er «hen» lykkeligere enn aldri før.

Sander Årsandøy Nilsen  

arkiv

– Om du skal kalle meg gutt eller jente? Nei, altså, jeg ber folk om at de kan kalle meg hva de vil. Bare ikke Sandra, sier 17-åringen og ler.

Sander har fått med seg debatten om «han», «hen» eller «hun» som har pågått tidligere i år.

– Jeg er vel egentlig en «hen», sier Sander og smiler, der han sitter på sofaen heime på Spillum.

Sander gikk i 10.klasse da han først innså at han var tiltrukket av både gutter og jenter. På slutten av ungdomsskolen fikk han seg sin første kjæreste av samme kjønn, etter å ha hatt flere jentekjærester tidligere.

– Jeg slet med å finne meg selv, men jeg tenkte at dette var noe som gikk over. Det gjorde det ikke, sier han.


LIVET SOM JENTE: Sander Årsandøy Nilsen fant seg selv da han bestemte seg for å møte opp på skolen i jenteklær. Foto: Bjørn Tore Ness 

 

Positivt mottatt

– For å være ærlig var det vanskelig å fortelle at jeg var tiltrukket av samme kjønn, men jeg ble møtt med forståelse fra de nærmeste. Og det betyr alt.

Sander har alltid hatt flest venner av det motsatte kjønn, og sier han fikk enorm støtte etter at han fortalte om sin seksuelle legning.

– Det kom ikke som et sjokk på folk. Det ble postitvt mottatt av vennene mine, mamma og mormor. Det var ikke så «big deal».

Ikke lenge etterpå ble det slutt mellom Sander og kjæresten.

16 år gamle Sander fant fremdeles ikke seg selv.

– Det var noe som ikke stemte. Noe som måtte utvikles, men jeg skjønte ikke hva.

Et knapt år senere hadde Sander bestemt seg.

– Jeg dro rett og slett til byen, for å handle meg jenteklær. Det føltes bare riktig.

Allerede dagen etterpå gikk han inn i klasserommet iført sminke, kjole og utslått hår.

– Det var en rar dag, det, sier han og ler lavt og tenker tilbake.

– Folk lurte på om jeg skulle på karneval, liksom.

Nei, var Sanders svar. Han var ikke på karneval. Han hadde bare funnet seg selv.

– Jeg fikk en del blikk rettet mot meg, det skal være sikkert.

Sander Årsandøy Nilsen FOTO: BJØRN TORE NESS 

 

Den store avgjørelsen

Sander forteller at det å komme ut i offentligheten som «seg selv», som han beskriver det, var en betydelig større avgjørelse, sammenliknet med å komme ut av skapet første gang

– Det er liksom ikke så vanlig. Jeg kjenner ingen andre som er som meg her i byen.

Likevel føler han seg langt fra alene, og klumpen i magen er borte for godt.

– Jeg får så utrolig mye støtte og positive tilbakemeldinger. Ofte når jeg er på byen, kommer folk bort og forteller meg hvor tøff jeg er som tør å være meg selv.

De fleste av disse er jenter.

Sander har forståelse for at det for enkelte kan oppleves som rart at en mann kler seg som en kvinne.

– Guttene trekker seg mer tilbake, men det gjør meg egentlig ingenting.

Nilsen gikk ett år på Helse- og oppvekstfag ved Olav Duun videregående skole, før han begynte på Grong videregående skole.

– Det var noen stygge blikk da jeg gikk skole i Namsos, men i Grong ble det mye bedre. Det var deilig å komme dit. Det var færre elever der, og vi ble en sammenspleiset gjeng.


Tar fagbrev i helsefag

Nå arbeider han på Namsos velferdssenter, og skal bo to år til i Namsos. I løpet av de to neste årene skal han ta fagbrev som helsefagarbeider.

Når to år har gått, flytter han. Noe som ifølge han selv ikke har noe med hans egen identitet å gjøre.

– Namsos er faktisk en ganske tolerant by. Jeg er bare eventyrlysten, og vil prøve å bo i Trondheim. Det blir for lite å gjøre i Namsos, rett og slett.



  • LES OGSÅ:

    – Sander er meget klok

    – Han er ikke alene om å være transperson, vi har hatt flere gjester på Steensveen ressurssenter fra Namsos og omegn, som ikke har turt å komme ut av skapet.



Utenfor huset, der Sander har bodd i hele sitt liv, står det en firhjuling. Den bruker han som framkomstmiddel året rundt.

– Jeg er jo mann også, vet du. Jeg vil beholde manndommen også.

– Jeg er ikke en gutt som er født i feil kropp. Jeg er bare en gutt som føler meg vel som jente.

17-åringen angrer ikke et sekund på de valgene han har tatt, men innrømmer at det til tider har vært tøft.

– Man er jo litt redd for hva folk tenker om deg. Alle som bor på et lite sted har jo et rykte som man ikke vil ødelegge.

– Jeg vet flere er skeptiske, og jeg vet at enkelte ser stygt.

Sander selv legger imidlertid ikke merke til blikkene han får.

– Nei, nei. Jeg så vant med det, at jeg ikke registrerer de lenger. Det er venninnene mine som legger merke til dem, sier han og trekker på smilebåndet.

Sander Årsandøy Nilsen FOTO: BJØRN TORE NESS 

 

2.10 over bakken

I skapet har han minst 20 kjoler, og flere høyhælte sko. Ett av disse parene er 21 centimeter lange. Det fører den 1.90 centimeter lange mannen fra Spillum godt over to meter over bakken.

– Det er ikke noe problem. Jeg holder meg stødig.

I sin egen konfirmasjon brukte han sminke for første gang.

– Jeg brukte det til å dekke over noen kviser, og senere har det bare ballet på seg.

Han har alltid likt å danse. Hip-hop har han danset i over ti år, i tillegg til swing, av typen westcoast.

Dessverre har et vondt kne satt en stopper for dansinga den siste tida.

– Hvem er det som fører da?

– He-he, det er meg det, sier den danseglade spillumsingen.

– Man får værra som e'n e, nårn itj vart som e'n sku. Det er mitt livsmotto, forteller Sander og bryter ut i latter.

Relaterte saker: