– Sander er meget klok

– Han er ikke alene om å være transperson, vi har hatt flere gjester på Steensveen ressurssenter fra Namsos og omegn, som ikke har turt å komme ut av skapet.

IKKE ALENE: Marion Arntzen driver Steensveen ressurssenter – et fristed for folk som trenger tid til å utprøve sin egen identitet. – Sander er ikke alene, sier hun. 

arkiv

Marion Arntzen driver Steensveen ressurssenter, som er et fristed for folk som trenger tid til å utprøve sin egen identitet. Hun står også bak dokumentaren «Kvinnene på Toten», som er filmet på Steensveen ressursenter, og gikk på NRK i 2010. I tillegg til dette har hun skrevet tre bøker om temaet transseksualitet.

– Jeg har møtt mange som har gått et helt liv uten å finne sin egen identitet. Det han gjør krever enormt mot, som jeg vet at mange er misunnelige på.

Hun forteller at transpersoner har eksistert lenge, og nevner et eksempel fra østlandet på slutten av 1700-tallet.

– Det som skjedde var at en kvinne tok identiteten til hennes døde bror, og det førte til mye bråk. Dette var jo strengt forbudt på den tida, sier Arntzen.

– Vi må huske på at det var fengselstraff for homofile i Norge fram til 1972. Heldigvis har mye skjedd de siste åra.

Arntzen forteller videre at Sanders tilfelle er meget vanlig.

– Det er veldig mange som ønsker å leve i det motsatte kjønnsutrykk. Uten å nødvendigvis fikse noe på kroppen, forteller hun.

Hvorvidt Sander kan kalle seg transe, eller ikke, er ifølge Arntzen opp til han selv å bestemme.

– Transseksualitet har jo en diagnose, som heter X640. Slik jeg har forstått det, har ikke Sander fått påvist denne. Likevel er det vanligst å bruke transperson eller transeseksuell i Sanders tilfelle, sier Arntzen.

Debatten om hvorvidt «hen» kan brukes i stedet for han eller henne, har Artzen selvfølgelig fått med seg.

– Det er helt uforståelig at folk har noe i mot at «hen» blir innført i vokabularet. I alle fall slik som jeg opplever det, er ordet blitt en nødvendighet.