- En ære å få bidra

Askil Holm feiret 1-årsdagen til dattera på Tinos i Namsos da terroren rammet Norge. På samme dag fem år etter skal han minnes ofrene på Utøya med sang og musikk.

SPILLER PÅ UTØYA: Askil Holm fra Namsos skal stå for de musikalske innslagene under minnemarkeringa på Utøya fredag 22. juli. 

TILBAKE PÅ UTØYA: Fredag 22. juli blir det minnemarkering på Utøya. Her er hovedhuset på Utøya sett fra Utvika. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix 

arkiv

NAMSOS: Namsosingen skal stå for de musikalske innslagene på minnemarkeringa på Utøya i dag, som er i regi av AUF og den Nasjonale støttegruppen etter 22. juli.

– Som artist er det en ære å bli spurt om å bidra med sang og musikk. Men det kommer til å bli sterkt, sier Askil Holm.

– Hva husker du selv fra 22. juli 2011?

– Jeg var i Namsos for å feire 1-årsdagen til dattera mi på Tinos om ettermiddagen da meldingene kom inn, sier han.

Holm legger ikke skjul på at han i likhet med alle andre ble sterkt berørt av de grufulle handlingene både i Oslo og på øya i Tyrifjorden.

– Jeg kjenner mange av ungdommene som var på øya da det skjedde. Derfor er det veldig fint å bidra på ei sånn markering, du føler at du kan gjøre noe. Sette ord og toner til det folk tenker på, som kanskje er vanskelig å si på sånne dager, sier han.


Fjerde gang på Utøya


For namsosartisten blir ikke Utøya et nytt bekjentskap.

– Jeg spilte på Utøya for første gang i 2008. Jeg holdt en konsert for ungdommen inne i hovedhuset, sier han, og fortsetter:

– Da familiene og de overlevende kom ut på øya for første gang etter 22. juli 2011, ble jeg bedt tilbake. Første gang jeg reiste ut etter terroren var det med en klump i magen. Jeg visste ikke hva jeg gikk til. Men nå har tida gjort noe med meg. Det er selvsagt litt blanda følelser, men mest gode. For det er fint å se at landet funker som det gjør i tider med krise. Vi har vist at vi har klart å stå opp og holde sammen, sier han, som også var med på ettårsmarkeringa på Utøya.

– Det blir fint å møte igjen dem jeg traff første gang jeg var der. Det var mange av historiene jeg fikk første gang som gjorde at jeg skrev plata etterpå, sier Holm.

– Det kan være en inspirasjon å klare å formidle historiene som blir fortalt, legger han til.

Det var i ukene etter terrorhandlinga på AUF-leiren at låten «Vemundvik» ble til.

– Den har fulgt meg i årene etter 22. juli. Jeg har engasjert meg i de ulike sakene rundt dette. Det er kanskje derfor noen forbinder låten med tida etterpå, sier Holm, som skal synge låten under minnemarkeringa på Utøya.

I tillegg skal framføre Mot-sangen, som han har skrevet sammen med Torleif Formo og Daniel Hovik, og en versjon av «Hallelujah» på trøndersk – som han har oversatt til sin egen dialekt sammen med Ole Paus og Håvard Rem.


– Føles sterkt


– Å bidra med sang og musikk i en minneseremoni føles sterkt. Jeg spilte i to av begravelsene til dem som døde 22. juli. En låtskrivers viktigste verktøy er å være en som klarer å sette ord på det. Den anledninga er der nå, mener Holm.

Statsminister Erna Solberg og Kronprins Haakon skal overvære minneseremonien på Utøya – og de vil også avlegge et besøk ved Hegnhuset og på minnestedet på øya,

– Vi må ikke glemme at vi bor i et veldig godt land. Men 22. juli minnet meg på at det er skjørt. Derfor er det viktig at vi viste at vi ikke tolererer den slags handling.

– Jeg håper folk bruker dagen til refleksjon. Det tror jeg er viktig. Noen av de viktigste arrangementene 22. juli skjer rundt omkring i lokalsamfunnene. Jeg håper at folk støtter opp og møter opp, for å minnes dem som døde – og hedre dem som ble igjen og må stå rak i ryggen i årene som kommer.

I tillegg til de offisielle markeringene i regjeringskvartalet og på Utøya vil det i år bli arrangert minnemarkeringer en rekke andre steder i landet, deriblant i Namsos.

– Hver fjerde nordmann kjenner noen som ble direkte berørte av terrorangrepene. Hele Norge ble rammet. Derfor er det viktig for mange at dagen også blir markert lokalt, forteller leder i Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, Lisbeth Røyneland.

Under femårsmarkeringa vil for første gang navnene på alle de 77 drepte bli lest opp, både i regjeringskvartalet og på Utøya.