Vannet har gitt nytt liv

Hundrevis av kveg, esler, kameler og geiter, fulgt av gjetere og kvinner med vanndunker, siger sakte nedover det fuktige elveleiet.

LIVGIVENDE: Vannet fra brønnen til Lene Maria for Rent Vann i Masikita Simiti har gitt et nytt liv for både mennesker og dyr. 

UVANLIG: Et kort og uvanlig regnskyll gjør at vannet flommer ned det uttørkede elveleiet for et lite øyeblikk. 

VELSIGNELSE: Brønnen i Masikita Semiti blir velsignet med geitemelk av de eldste i landsbyen. 

ENKELT LIV: Mariann Ofstad med Naipanae og sønnen Ltirinywa på to år, i manyatta-hytten deres i Lekeri i Samburuland. – Ting blir enklere når vannet er nært, sier Naipanae, som har tre barn. 

VOKSER: Landsbyen Masikita i Samburuland har vokst siden den første vannbrønnen ble åpnet i 2013. 

NYSGJERRIG: Lisbeth Angen, Arnulf Bergums søster, var med på leserturen til Samburuland, i Masikita. 

GIR MYE: Arnulf og Tove Bergum ønsker å fortsette å hjelpe så lenge de kan. Her får de takkesang fra landsbyboere fra mils omkrets i Masikita Semiti. 

DRØMMER: Natirik Lesamaja er på samme alder som Lene Maria og Maria. – Jeg skal gifte meg og passe geiteflokken, sier hun. Her med niesen Nejama. 

arkiv

MASIKITA SEMITI: Fra februar 2013, da den første brønnen i Lene Maria Bergums navn åpnet i Samburuland, er forskjellen slående.

Den gang var det tørke etter at regnet hadde uteblitt i tre år, og samburuene lå i en dødelig konflikt med nabostammen i nord.

Nå er det fred. Landsbyen Masikita, der den første brønnen ble åpnet, og nabolandsbyen Masikita Semiti, der brønn nummer ti nå er åpnet, har vokst, med både folk og fe. Der det før var tørre tornekvister, står nå kvisthytter tett i tett, og unger og barn springer mellom geiteflokkene.

– Landsbyen har vokst med rundt 1.000 mennesker, men totalt er det minst 10.000 rundt her som nå får vann fra disse brønnene, forklarer Moses Lesolya, som er ansvarlig for brønn- prosjektene i Milgis Trust, på vegne av Lene Maria for Rent Vann.

Etter at brønnene ble åpnet, har også regnet kommet til området.

– Folk her mener det er en velsignelse, og at Lene Maria er årsaken til det. Men det vi vet, er iallfall at når det blir tørke igjen, så har folk her likevel tilgang på rent vann, sier Pete Ilseley i Milgis Trust.

SE BILDENE



Brønnåpning Lene Maria for Rent Vann i Kenya

Brønn nummer ni og ti er åpnet i Samburuland i Kenya, gjennom Lene Maria for Rent Vann. NA fulgte hele reisen gjennom sin lesertur.



– Det finnes ingen større velsignelse enn regn. Mange her hadde ikke sett en hvit person før dere kom. Nå ser de at dere har brakt med dere mange gode ting. Sebraene og elefantene er kommet tilbake. Nå er det vann nok til alle, og vi slipper å krangle med elefantene om vannet nede i elveleiet. La dette ikke bli siste gang dere er her, det kan hende vi ber dere komme igjen hvis det blir tørke, sier en kvinne i takketalen til Tove og Arnulf Bergum.

I Samburuland er det nå fire brønnprosjekter som er åpnet av Lene Maria for Rent Vann, og drives av Milgis Trust. Fem andre brønner er i Liberia, og er litt enklere, og i tillegg er det lagt inn vann på en skole i Uganda.

Les mer:
 


– Brønnene her er det lokalbefolkninga selv som må grave, for hånd. Rørledninga fra brønnen til vanntårnet må også graves ned for hånd, på dugnad. Gjennom prosjektet ansetter vi en som landsbyen velger ut som skal passe på pumpa og solcellepanelet i de første fem årene. Etter det skal de gradvis ta over ansvaret selv, og betale vannavgift. Forskjellen når folk må betale littegrann for vannet, er at de tar vare på det og får mer eierskap til det, forklarer Ilseley.

I Masikita Semiti er det Rampas Lepakiyo som har nøkkelen til tappekrana og passer på.

– Vi låser den bare om natta og når det er unger som leker her, slik at de ikke skal sløse med vannet, forklarer hun.

– Det er helt annerledes nå når vannet er så nært. Nå trenger ikke barna bære med seg vann til skolen, og det er til og med nok vann til å vaske dem.

Hun har sju barn, og ektemannen ble drept av kvegtyver.

– Mange her har opplevd tap, og de kjenner godt til historien om det som skjedde med Lene Maria, sier hun.

I Masikita er det Samaki Lesirayon som passer på solcellepanelet. Hennes ektemann Natilan ble også skutt av kvegtyver, men overlevde.

– Det har ikke vært noen problemer med solcellepanelet. Jeg er oppe hver morgen og børster støv av det. Jeg passer på at ingen unger kaster stein på det, sier Samaki.

Antonella Lombuk driver fortsatt butikk like ved vannbrønnen i Masikita. Vareutvalget er enda litt større enn forrige gang. Dattera Patricia går på videregående skole, og vil bli lege.

– Hun skal tilbake hit igjen. Vannet gjør at mange flere kommer til butikken, og jeg har mer tid til å drive den. Derfor har jeg råd til å sende Patricia på skole langt unna, forklarer Antonella.

Forrige gang Tove og Arnulf Bergum var i Samburuland, for nøyaktig to år siden, åpnet de en brønn som ga vann til skolen i Ilgwe Eldome. Skolekjøkken med tilgang på vann gjør at barna kan få et måltid hver dag.

Fondet har fokus på rent vann, men gir også støtte til tiltak som bedrer helse og utdanning.

– Det er mange flere elever her, og vi har flere lærere. Karakterene til barna har gått opp, og nå er dette en av de beste skolene. Det er blitt enklere å skaffe lærere, og barna trenger ikke bære vann i fem kilometer før de skal på skolen, forteller rektor John Lentanyishe.

Det er også bygget to nye skolestuer, der det ene er skjermet for støv, slik at elevene skal kunne lære seg å bruke datamaskiner.

– Myndighetene skulle skaffe oss datamaskiner, men de har vi ikke sett noe til, forklarer rektoren.

– Det er dessverre typisk for ting myndighetene har ansvar for. Mange vannprosjekter i regi av dem har stanset opp. Men nå har de regionale myndighetene kommet til oss, og ønsker at vi skal drive prosjekter på vegne av dem. Det har skjedd etter at lokalbefolkninga har krevd det. Vannprosjektet i Masikita gjennom Lene Maria for Rent Vann er det mest suksessfylte her noen gang. Det som er viktig for oss å forklare er at disse pengene ikke kommer fra styrtrike donorer, men er samlet inn gjennom basarer, auksjoner, strikking og aksjoner fra barn og ungdom på et sted som ikke er mye større enn landsbyene her, sier Pete Ilseley.

– Det er sterkt å være tilbake her og se hvordan vannet har forandret livene til folk. Det har vært viktig for oss å reise ned igjen og vise at vi bryr oss, og se at pengene kommer fram. Målet vårt har vært å gi rent vann til like mange som bor i Namsos. Nå er det langt over 10.000 som har tilgang på rent vann her. Men så lenge folk fortsatt bidrar og det kommer inn penger, ønsker vi å fortsette. Dette betyr mye for de som bor her, og det betyr mye for oss, sier Tove og Arnulf Bergum.

Les mer:

– Vi har oppfylt ønsket til Lene Maria

Da Tove og Arnulf Bergum skrudde på kranene på den første brønnen i Afrika og rent vann strømmet ut – ble dattera Lene Marias ønske om å utgjøre en forskjell oppfylt.