– Dialogen om skjell har blitt mye bedre

Fiskeridirektoratet gjennomførte nylig en stor kontroll av blåskjellanlegg langs trøndelagskysten. I Namdalen var resultatet godkjent.

Flere driver seriøst: Fiskeridirektoratet er glad for at flere blåskjelloppdrettere holder anleggene sine ryddige og velstelte, slik at miljøet rundt ikke blir forsøplet. 

arkiv

NAMSOS: Fosen og Namdalen er et kjerneområde for skjelloppdrett, og Fiskeridirektoratet har lenge vært bekymret for tilstanden til de mange anleggene i distriktet.

Kontrollen i sommer ble utført i samarbeid med Kyst- verket, og avdekket at anleggene som fortsatt er i drift, har skjerpet seg.

– De fleste anleggene som er aktive har blitt bedre. Nå er det mange fine og flotte anlegg langs kysten. De som synder er ikke lenger representative for næringa, sier seksjonssjef i Fiskeridirektoratet, Ruth Kjæmpenes.


Forsøplingsproblem

Det har vært et problem at mange anlegg har blitt rene søppelplasser, noe som strider mot lovverket.

– Reglene er krystallklare. Rundt oppdrettsanleggene skal det være ryddig og ordentlig. Dessverre er det fortsatt noen som synder, sier Kjæmpenes.






De som ikke har fulgt reglene, kan nå vente seg et varsel med pålegg om å utbedre manglene.

– Det kommer til å bli noen umiddelbare pålegg også i Namdalen. Vi har en bedre dialog med næringa i dag, og håper at problemet blir mindre, sier Kjæmpenes.


Nedsunkne anlegg

Skjelloppdrettet i Namdalen har ikke vært en ubetinget suksess, og svært mange av aktørene har gjennom årenes løp gått konkurs. Dermed tar ingen ansvar for anleggene.

– Hovedproblemet i dag er de mange eierløse anleggene som er i ferd med å synke, eller allerede har gjort det. De utgjør en fare for kysttrafikken og er ren forsøpling. Det går ikke an å vente for lenge før de blir fjernet, sier Kjæmpenes.


Hvem har ansvaret?

Fiskeridirektoratet ønsker å rydde opp, og samarbeider med Kystverket. De opplyser til NA at det ikke foreligger noen konkrete planer ennå.

Det kan være vanskelig å si hvem som har ansvaret, siden det er fordelt på mange instanser.

– Problemet med alle konkursene er at det ikke er noen å rette kravene mot. Dermed er det vanskelig å få noen til å ta tak i forsøplinga. Vi har begrensede midler, og rekker ikke over alt. Men vi jobber jevnt og trutt, og skal snart ha fokus på forlatte anlegg, sier Kjæmpenes.