80 år siden første skoledag

Husker godt første skoledag i 1936

1. september 1936 møttes de til første skoledag på Namsos folkeskole. Nøyaktig 80 år senere var gjensynsgleden stor.

HOLDER KOKEN: 80 år siden første skoledag møtes venninnegjengen fra Namsos igjen. De har mye å prate om, ikke alt egnet for avisa, hevder de selv. Fra venstre (pikenavn i parentes): Bjørg Sellæg (Grøtting), Synnøve Haugland (Bildøe), Anna Dahl (Stendahl), Mary Sellæg (Holten), Hjørdis Mikalsen (Lindseth) og Petra Fuglår. FOTO: BJØRN TORE NESS 

Ikke HELT glemte minner: Klassebilde av avslutningsdagen i 7. klasse fra 1943, samt Namsos folkeskole før bombinga av byen i 1940. Første rekke fra venstre: Hjørdis Lindseth, Synnøve Bildøe, Elsa Ingebrigtsen, Petra Fuglår, Åse Marie Ottesen, Inger Marie Aakervik, ukjent, Irene Nilsen og Bjørg Grøtting. Andre rekke: Marit Påsche, Per Gundersen, Randi Johnsen, Torod Skarland, Odrun Skaftnesmo, Carl Sølsnes, Greta Berg, Bjørn Hågensen, Randi Gifstad, Anna Gunhilda Stendahl. Bakerst: Henriksen (ukjent fornavn), Steinar Sitter, August Bolstad, Arne Johannessen, lærer Eimhjellen og Per Dahl. 

arkiv

NAMSOS: – Du må ikke skrive alle røverhistoriene vi har fortalt deg nå da.

Damene, alle på 87, klukker og ler. De er varme i trøya nå, etter å ha foret journalist og fotograf med fortellinger i en knapp time. Mer er på lager, får vi inntrykk av.

Men først – 80 år tilbake i tid.

– Jeg husker godt første skoledag. Det var veldig varmt og jeg hadde på meg matroskjole. Mor og far var bortreist, så tanta mi fulgte meg til skolen. Der møtte jeg Bjørg, minnes Petra Fuglår.


Åtte av 20 er igjen


Stua hennes er pyntet til fest. Bordet har fått hvit duk og blomster. Det fine porselen-serviset er dekket på og menyen frister med lefser, Namdalsgomme, Mor Monsen-kake, iskake og rundstykker med laks og egg. Og mye kaffe, så klart.

– Vi møtes rett som det er. Da går det som regel i minner om gamle dager. Vi er heldige som er så gamle og samtidig i så god form, sier Bjørg Sellæg.

Fra klassen som startet opp på Namsos folkeskole 1. september 1936, og blant de 20 som gikk ut av 7. klasse i 1943, er det åtte gjenlevende; Per Dahl (Kristiansand), Irene Nilsen (Oslo) og de seks damene rundt kaffebordet på Vestre havn.


Lærere med autoritet


At de har mye å prate om er en underdrivelse. Skravla går og minnene er intakte, selv om noen av dem må «justeres» litt på av de andre damene.

– Husker dere da læreren ble så sint at han smelte pekestokken i kateteret så det brakk i to?

At lærerne hadde mer autoritet den gang er ikke å stikke under en stol.

– Vi hadde respekt for lærerne den gang. Det er vel den største forskjellen fra skolen da og nå. Vi måtte pugge salmevers og startet hver skoledag med «Fader vår», forteller Synnøve Haugland.

I nyere skrifter er som kjent bønnen oversatt til «Vår Far».

– Alt skal gjøres om nå til dags. Jeg synes det er viktig at vi eldre holder på tradisjonene, sier Synnøve, og får støtte.

– Regning var viktig å kunne den gang. Mange i dag klarer ikke engang å legge sammen summen på varene når de er i butikken. Pussig, synes Bjørg.


Boikottet tysk


Men alt var ikke bedre før. De hadde blant annet ikke fremmedspråk på skoleplanen.

– Under krigen var engelsk forbudt, men vi måtte lære oss tysk. Jeg var en av dem som boikottet Tyskland, så jeg lærte meg aldri tysk, sier Synnøve bestemt.

"Jeg var ei skikkelig urokråke"

Petra Fuglår (87)
Skolestarter i 1936

De forteller videre historier om enkelte lærere som startet timen med «Heil Hitler»-hilsen og om et samfunn som var splittet i møtet med okkupanten fra sør.

– Jeg glemmer aldri dagen bombene falt over Namsos. Byen og skolen vår sto i brann. Jeg husker jeg tenkte «nå er det slutt på alt», sier Mary Sellæg.

Selv om Norge var i krig, måtte barna etter hvert begynne på skolen igjen. Den gamle gamleheimen ble tatt i bruk som skolebygg, og senere Frelsesarmeen-brakka i sentrum samt gamle handelsskolen i Vika.


Populære blant gutta


– Jeg husker at læreren vår på avslutningsdagen sa at vi var en av de flinkeste som hadde gått ut av skolen - og la til at vi også var en av de mest røveraktige. Det stemmer nok, jeg selv var i alle fall ei skikkelig urokråke, flirer Petra.

Hun viser oss et klassebilde fra avslutningsdagen i 1943.

– Var vi ikke fine? Kjolene hadde vi sydd selv, på skolen. Vi gikk alltid i kjole. På vinteren hadde vi ullskjørt, forkle og ullstrømper, forteller hun.

Bjørg tar en titt på gutta på bildet. Selv om de fleste er borte i dag, lever minnene.

– Jeg og Anna var bra populære blant gutta, må du dro. De løp etter oss. En gang måtte vi gjemme oss på do.

Akkurat den røverhistorien måtte vi ta med. Kanskje får vi servert flere om nye ti år.