"Vi vil bygge Trøndelag – hva er veiløsningene?"

VEI ER VIKTIG: Tomas Iver Hallem, fylkesråd for Samferdsel og miljø i Nord-Trøndelag fylkeskommune har skrevet innspillet. 

arkiv

Det er flott at vi kan ha fokus på spreke initiativ til å bygge nye veger i Trøndelag. Det er særledes viktig å bygge ut E6 og jernbanen gjennom Trøndelag for å binde sammen regionen. Nå har vi en historisk sjanse til at Nye Veier AS og Statens vegvesen realiserer vegdrømmene våre.

Nå er tiden inne for at vi kraftsamler for å bidra til at vi får gjennomført våre felles mål om at vi skal lykkes med å bygge Trøndelag.

Det er mye som har skjedd med våre fylkesveier siden vi fikk ansvaret fra staten. Fylkeskommunen er en god veieier og vi er stolte over å være med på den storstilte utbyggingene som nå skjer på f.eks. Fosen.

Dessuten er vi godt forberedt og klar til oppstart på fv. 17. Nå er det opp til regjeringen å legge fram bompengeproposisjonen som vil utløse veiprosjektet som har en ramme på godt over 1,5 milliarder Kr.

Vårt mål er at Fv. 17 skal bli sikker, rett og slett!

Likevel er det mye som er ugjort, vedlikeholdsetterslepet er stort også på fylkesvegnettet.

Jeg vil jobbe sammen med næringslivet og kommunene med fokus på å stanse forfallet. Vi skal sette oss mål for fremtiden om å fornyer vegene og vår målsetting må vær å ha en sikker, effektiv og miljøvennlig transport i hele regionen innen 2030.

Regionen har forskjellige behov og tiltakene rundt bymiljøavtalen i Trondheim er gode. Denne modellen bør være grunnlag for å møte staten og forhandle tilpassede utviklingspakker for de mindre byene i Trøndelag. Jeg tror vi får til mere der vi samarbeider; staten, region og kommunene i samfunnsutviklingen.

Jeg kan tenke meg å trekke fram noen eksempler på vegbyggingstiltak i Trøndelag som må komme fra, mot 2030 for å øke vår konkurransekraft.

Jeg har allerede nevnt E6 gjennom Trøndelag, Fosen vegene og Fylkesvei 17. Men behovet i Namdal er stort og vi må planlegge for en betydelig opprusting av E6 fra Grong til Nordland grense.

Fra kommende fylkesvegplan vil jeg trekke fram at vi må satse på Laksevegen i Namdal-. Vikna – Gartland ÅDT på strekningen varierer fra rundt 900 til 2800, størst trafikk mellom Kolvereid og Vikna. Andelen lange kjøretøy varierer fra 10 til 17 %. Ulykkestallene samlet for 10-års perioden 2006 – 2015 er 57 rapporterte ulykker, 78 drepte/skadde.

Ytre Namdal er viktig, det eksporteres i størrelsesorden 100. 000 tonn laks fra dette område. Så godt som alt fra slakterier i Rørvik området. Dette representerer med dagens laksepriser verdier på om lag 5 mrd.kr.

Fra Trøndelag er tallene samla sett grovt anslått til tregangen og fra næringen sin side planlegges det et fremtidsbilde med muligheter for 5-dobling frem til 2050. At eksporten i fremtiden kan gå fra vei til båttransport i «grønn» miljøbevisst tenking som Nord-Trøndelag Havn, Rørvik, IKS er i ferd med å bygge opp for sine terminal på Kråkøya i Vikna, er viktig for fremtidig vekst muligheter men vil ikke minske behovet for vår satsning på vei i området.

Region Namdal har som nevnt laget et prospekt som omfatter denne strekningen samt fv.17 på strekningen Foldereid til Nordland grense. Ambisjonen er å bygge opp til dagens vegnormal for en prislapp på over 1 mrd.kr.

Hvordan prioritere for å sikre en god utvikling i hele Trøndelag?

Ved å sette fokus på verdiskapning i hele Trøndelag, må samferdselstiltakene prioriteres gjennom innvesteringer som støtter opp under lokalnæringsliv og vekst i hele Trøndelag er betinget av et næringsliv i utvikling og en satsning fra oss på fylkesveiene. Vi må forberede oss på en infrastruktur som skal tilrettelegge for lavutslipp kjøretøyer, og at myndighetene må bidra til at både person- og godstransport havner på den transportformen som er mest effektiv i et lavutslippssamfunn. Vi må drive utviklingsarbeid både i bygd og by for å kombinere transportutvikling med tilrettelegging for å ta hele landet i bruk. Vi må legge til rette for at teknologiske nyvinninger må komme til anvendelse på alle transportformer, så raskt som mulig.

Det er ikke noen tvil om at etterslep på vedlikehold av fylkesveinettet er en hemsko for vekststrategien for Trøndelag. Men hva er stipulert etterslep? Med dagens bevilgningsnivå er det stor sannsynlighet for at dette øker. I tillegg har store deler av fylkesveinettet en standard som ikke tilfredsstiller veinormalene og som er dårlig rustet for fremtiden. Veistandarden er svært variabel og varierer fra fylke til fylke og innenfor de enkelte fylker. I prosessen med NTP er det framskaffet oppdaterte tall for etterslepet samlet i regionen, og fordelt på den enkelte fylkeskommune. Fornying av infrastrukturen er en av de største strategiske utfordringene i Trøndelag. Våre fylkesveier må tilføres i gjennomsnitt 450 – 500 millioner kroner ekstra hvert år i 10-årsperioden for at vi skal klare å snu vår forfallet.

Vi må forvente at staten ser hele veinettet og at stortingets satsing på Nasjonal Transportplan må følges opp med en offensiv satsing på fylkesveiene. En bedret rammeoverføring og tilrettelegging med finansieringsordninger for vei må følges opp fra stortinget.

Avslutningsvis vil jeg løfte fra vårt partnerskap der næringslivet i Trøndelag skal bidra i produksjon av både infrastruktur og tjenester.

For meg er det et politisk mål å tilrettelegge slik at regionale og lokale entreprenører skal kunne kvalifisere seg, og på den måten sette seg i stand til å ta markedsandeler i både i produksjon av transporttjenester og drift, vedlikehold og nyanlegg innen fylkesveger. Både plan- og byggherrestrategi kan ha betydning her. Jeg antar at størrelsen på entreprisene og tidsrammene for ferdigstilling av arbeidene har betydning. Underentrepriser til store entreprenørfirmaer vil alltid være en viktig arena for små og mellomstore entreprenører, men vi er også opptatt av at flere entreprenører kan gå sammen om å vinne entrepriser kontra rollen som underentreprenør.

Jevnt og forutsigbart tilfang på tiltak og tjenester og ikke minst en arena for bransjedialog er viktig for at Trøndelag fylkeskommune skal lykkes som veieier og samfunnsutvikler.