Vikna og Nærøy - bedre sammen!

VIKTIG VALG: Ordfører Steinar Aspli (Sp) mener kommunene i Ytre Namdal står ved et historisk veiskille. 

arkiv

Vi er nå ved et historisk veiskille i Ytre Namdal. Vikna og Nærøy har utarbeidet en intensjonsavtale som er undertegnet av begge kommunene. Den uttrykker et ønske om at vi skal slå oss sammen. Prosessen for å komme hit har vært lærerik, krevende og til tider nervepirrende. Når forhandlingsutvalget forlot møtebordet for siste gang var resultatet at vi var enige om en avtale vi kunne stå for sammen og som vi var rede til å ufordre folket på gjennom en rådgivende folkeavstemning.

Vikna og Nærøy har aldri før vært mer enige om felles samfunnsutvikling for regionen enn nå. Vi har aldri før greid å snakke oss nærmer hverandre og skapt en felles forståelse for utviklingen av tjenester og lokalsamfunnet Ytre Namdal. Som ordfører har jeg, med i utgangspunktet en kritisk holdning til kommunereformen, gått mange runder med meg selv for å kjenne på hvor langt det var fornuftig å fortsette prosessen. Arbeidet strandet en gang, hvor forhandlingsutvalget ga opp, mens enstemmige kommunestyrer i begge kommunene ga en tydelig marsjordre om å fortsette forhandlingene. Det tydelige lederskapet som kommunestyrene gjennom det utviste, ga ny kraft i arbeidet og et forsterket mandat til å få fram et resultat som nå er en intensjonsavtale.

Når avtalen var landet, bestemte i alle fall jeg meg. Som ordfører kan jeg ikke se bort i fra de mulighetene som denne historiske enigheten mellom kommunene gir. Gjennom Strategisk næringsplan har kommunene en målsetting om 1000 nye arbeidsplasser. I rundt oss skapes store regioner og et samlet Trøndelag. Nærøy er i dag landets nest største oppdrettskommune, samlet vil den nye kommunen bli landets største. I dette ligger det krevende utfordringer og enestående muligheter.

Samfunnet er i rask og stor endring, og selv om både Vikna og Nærøy yter gode tjenester i dag vil framtiden kreve mer av kommunene som tjenesteleverandører og samfunnsutviklere. Kommunereformens forventninger om å skape sterkere og mer ”robuste” kommuner vil ikke forsvinne over natten med skiftende regjeringer. Også opposisjonspartiet på Stortinget, Arbeiderpartiet, synes å være tydelig i sitt budskap om at reformen vil fortsette også dersom de danner regjering. For å skape ønskede endringer i samfunnet bruker Stortinget økonomiske virkemidler. Økonomiske rammer som kommunene er helt avhengige av for å kunne videreutvikle gode og likeverdige tjenester. Det store spørsmålet og utfordringen for både Vikna og Nærøy er, hvordan vil de økonomiske rammene i framtida uansett tvinge oss til å oppfylle forventningene som ligger i kommunereformen?

Utgangspunktet for kommunereformarbeidet i Ytre Namdal var å utrede samling av både Vikna, Nærøy, Leka og Bindal. Det ville skapt den sterkeste enheten som virkelig kunne stått samlet med felles stemme. Når Leka og Bindal ønsket det annerledes, så respekter vi selvsagt det. Det gjør det, slik jeg ser det nå, enda viktigere å finne en felles plattform for de kommunene som ser mulighetene sammen. Vikna og Nærøy har nå denne muligheten, hvor framtiden også ligger åpen for at også Leka og Bindal kan slutte seg til dersom det skulle bli aktuelt. Samarbeidet vil uansett resultat fortsette, men arbeidet i et endret Norgeskart vil for små kommuner som oss bli langt mer krevende enn noen gang.

Jeg har til sammen møtt flere hundre innbyggere som har deltatt på kommunens 8 folkemøter. Jeg forstår veldig godt både skepsisen og optimismen som har møtt meg og intensjonsavtalen. Betimelige spørsmål og fornuftige refleksjoner har kommet fram og bevist hvor vanskelig dette spørsmålet er for oss alle. Det å ”vite hva man har, men ikke hva man får”, er  ofte lett å lene seg til når man står overfor endringer. Men noen ganger må man bruke det man har til å skape forutsigbarhet og kraft i det man kan få.

Ett av spørsmålene som har kommer fram i debattene er om intensjonsavtalen kan endres dersom det blir et nei i en eller begge kommunene. Det å bruke mye tid på å bli enige om en avtale for så å signere, er forpliktende. Det er intensjonsavtalen som nå foreligger som er grunnlaget for folkeavstemningen og som gir svar på flere sentrale spørsmål om hvordan den nye kommunen eventuelt blir. Det at en av partene eventuelt etterpå, etter å ha bedt folket om råd, kommer til at man allikevel ikke var enige og ville det annerledes, er ikke godt politisk arbeid, etter mitt syn. Jeg mener at vi ikke først skal be folket om et råd, for så avfeie rådet med å si at vi nå skal forhandle om noe helt annet. Er man enige om å legge en intensjonsavtale ut til folket, må man også senere stå ved det grunnlaget som folket er spurt om å ta stilling til.

Diskusjonen har handlet mye om, det som i avtalen er beskrevet som, småbyene Rørvik og Kolvereid. Disse skal i følge avtalen utvikles som to likeverdige sentre i Ytre Namdal. Vi må ha tro på begge disse sentrenes fortreffelighet og styrker. Det å utvikle to sterke sentre gir økt konkurransekraft for regionen, økt attraktivitet, flere tilbud og større variasjon. Dette må da kunne være ensidig positivt for hele regionen. Så inneholder avtalen også fordeling av funksjoner mellom disse to sentrene. I forhandlinger mellom to parter er det ganske så vanlig at man fordeler mellom partene. Man får litt og gir litt, - og slik blir man til slutt enige om noe som gjør at man er passe fornøyd og passe missfornøyd. En sammenslått kommune blir vid i utstrekning, med mange lokalsamfunn og en næringsstruktur med utviklingspotensial spredt rundt omkring. Dette må en ny kommune evne å ta vare på, og da handler det ikke bare om småbyene, men om hele den nye kommunen fra holme til fjord og fjell. Derfor har det vært viktig for meg å i avtalen sikre en balansert utvikling i denne nye kommunen, hvor vi balanserer ut forskjellene i kommunene og sikrer vekstmuligheter både i Rørvik og Kolvereid, og i alle våre lokalsamfunn.

Mandag 12.september kan du gi kommunestyret et råd i denne saken. Din mening skal veie tungt når kommunestyret til slutt skal bestemme seg for om vi skal fortsette arbeidet mot en ny kommune eller stå alene. Kommunestyret er avhengig av et tydelig råd fra dere som innbyggere, for å kunne ta et riktig valg, som vil være i tråd med folkets mening og framtidsforståelse. Jeg håper du gjør deg opp en mening, bidrar og bruker din stemmerett!

Lykke til med valget!