Her har Jon felt sin største elg

Kreftrammede Jon Berger lever på overtid. Men elgjakt med kompisene gir ny livsenergi.

Felte 15-spiring: Jon Berger (til venstre) har jaktet i 27 år. Men aldri har han felt større elgokse enn han gjorde på valdet Fjær og Reitan søndag formiddag, Ivar Amdal, Morten Mohrsen og Tore L. Brenne følger fornøyd med. 

Tunge tak: Jon Berger, Morten Mohrsen, Ivar Amdal, Roar Heggdal, Tore L. Brenne og Morten Heggdal drar det 250 kilo tunge dyret opp i hengeren. 

Jaktlaget: Jon Berger, Ivar Amdal, Morten Mohrsen, Tore L. Brenne, Morten Heggdal og Roar Heggdal med elghudnen Rusken. 

RYPEFANGST: Tjæderjons Victory fra eget oppdrett med sin første rype felt av «Tjæderjon» selv. Også med apport. – Et stort øyeblikk, fastslår Jon Berger. FOTO: JON BERGER 

arkiv

FJÆR: – Jeg har gode og dårlige dager på grunn av sykdommen jeg har hatt i snart ti år. Derfor betyr det veldig mye for meg å få lov til å jakte. Det får tankene over på andre ting. Det gir veldig guts og vilje til å stå på videre, sier den svært erfarne jegeren, mens jaktkompisene

Morten Heggdal, Morten Mohrsen, Tore L. Brenne, Ivar Amdal og Roar Heggdal lytter rundt det sprakende bålet.

– Her er det ikke snakk om sykdom og elendighet. De prøver å være mulig normale, men de tar selvfølgelig hensyn til meg rundt den praktiske biten, sier Jon Berger.


15-spiring

I tilhengeren ligger den felte elgoksen – med 15 spir og cirka 250 kilo tung – felt av Jon på den første dagen av høstens elgjakt.

– På det første drevet slapp vi forbi ei ku med to «bittesmå» kalver. Men etter et nytt drev i sørenden av valdet – i Nonsbrenna – kom oksen luskende i buskaset, forteller Heggdal, mens elghunden Rusken slapper av i lyngen.

– Morten Mohrsen drev fram elgen – uten hund. Man må være så stille. Drive smygjakt i drevet, for å skape uro i terrenget, forklarer Heggdal.

Jon Berger gjorde klar rifta – og fikk oksen i sikte. På 127 meters avstand trakk han av – og oksen falt i terrenget rundt klokka 11.10 søndag.

– Den «endespant» og datt i hop som en sekk, beskriver Jon.

Oksen ble liggende bak en bjørkebusk – ut av synsvidde.

På jaktradion utbrøt jaktbas Morten entusiastisk: «Jækla bra, Jon! Da var vi ferdige med den valgfrie elgen».

Jaktlaget har en kvote på fem dyr.

– Man må ta vare på sjansene man har. Det er små marginer. Man må ha evnen til å tenke kjapt, sier Jon.

– Det er en fin okse. Det er den største som er skutt på laget her, skyter basen inn.

– Et perfekt skudd. Ikke noe «gæli» med skyteferdighetene, sier Morten Heggdal.


– Største dyret

– Jeg har jaktet i 27 år. Dette er det største dyret jeg har skutt, sier Jon Berger.

– Kan du beskrive den følelsen?

– Jeg har ikke vært den som har vært hardest på avtrekkeren. Jeg liker å se på meg som en forsikrig elgjeger. Men jeg må innrømme at selv om jeg har jaktet i så mange år, får jeg fortsatt hjertebank når jeg er på elgjakt. Jeg må puste med magen, så jeg ikke får skjelven. Det er spenninga og det sosiale som driver deg. Dette er et lagsamarbeid. Elgen hadde ikke kommet hvis det ikke hadde vært for det, sier han.

– Dette er et manns jobb, fastslår Morten Heggdal.

Jon Berger anslår at han har skutt rundt 15 elger i de 27 årene han har jaktet på skogens konge.




"Betyr veldig mye for meg å få lov til å jakte.

JON BERGER

Elgjeger




– Det er jo bra det, sier Tore L. Brenne.

– Bra? Det er ikke så mange det, nei. Men det er ikke det som er det viktige for meg, selv om det selvsagt er artig, svarer Jon.

– Det er jo så jækla artig når det smeller, ler Morten Heggdal.

Da jaktlaget var i manko, spurte han Jon om han ville være med. Etter elgfellinga angrer verken bas eller elgskytter på det.

– Jeg er egentlig gjestejeger. På grunn av livssituasjonen min har jeg en fri rolle – og kan være med når jeg er i form til det. Det kan være ett eller tre drev på en dag. Men når det er dårlig vær er jeg som regel ikke med, for luftvegsinfeksjoner har jeg respekt for. Så jeg er vel en godværsjeger, humrer Jon Berger, som har kjempet mot beinmargskreften siden 2007.





  • Les også:

    Bruker naturen som terapi

    I åtte år har Jon Berger kjempet mot beinmargskreften. – Jeg vet at jeg lever på lånt tid. Men jeg er ikke redd for å dø, sier bangsundingen. 51-åringen bruker jakt og fiske som terapi.





– I år er du fullverdig medlem i jaktlaget, fastslår kompisen og jaktbas på valdet Fjær og Reitan, Morten Heggdal.

– Så lenge de synes det er greit at jeg er med, er det topp for meg, tilføyer Jon.

Alle ler. Tonen er hjertelig. Stemninga på topp rundt bålet og i gapahuken, som har fått navnet «Heia døden».

– Navnet på gapahuken betyr at vi er på elgjakt, og ønsker å få felling, forklarer Morten Heggdal og ler.


– Herlig å være med på

Jon tar en slurk kaffe.

– Du lever på overtid, Jon?

– Ja. Derfor er dette så herlig å få være med på. Det er medisin, og får tankene over på andre ting. Jeg er i gang med en ny medisin. Dessverre holder beinmargskrefteb på å utvikle resistens mot sykdommen. Men jeg klarer fortsatt å gå på jakt – både fugl og elg. Jeg har jaktet fem av de seks siste dagene. Fredag felte jeg sesongens første rype – med en ny hund jeg holder på med. Victory er halvannet år og dattera til Arja. Den tok til og med apport. Et stort øyeblikk, forteller han.

– Jakt er den reneste vitamininnsprøytinga for deg?

– Å ja. det er kjempesaker. Det psykiske betyr fryktelig mye i en slik situasjon. Jeg har full bakking fra familien til å jakte. De er kjempeglade når jeg kommer meg ut på jakt. Nå er det gode dager, selv om aktivitetsnivået på sykdommen prøver å slå meg ned innimellom. Men jeg prøver å kjempe imot det, sier Jon Berger, mens jaktlaget gjør seg klar til å frakte elgen bort.


– Veldig stas

– Hva betyr det for dere å ha Jon med på jaktlaget?

– Vi liker ikke å skryte av laget. Men jeg synes det var veldig stas da jeg hørte at det var Jon som skjøt den første elgen i årets jakt, sier Tore L. Brenne.

– Jon er en veldig god kompis. Han har alltid stilt opp for dem rundt seg. Helsa hans er dårlig. Det er ikke bare, bare å dra ham med til fjells. Derfor har vi sagt at om formen ikke er bra, er vi ikke lenger ut i marka at han kan kjøre heim for å hvile seg. Han er en inspirasjon for oss alle. Vi har det veldig artig i lag, og det ble veldig god stemning da det var Jon som felte elgen, sier Morten Heggdal.

– Dette er en kjempegjeng. Jeg er privilegert. Jeg har også et jaktlag i Tunnsjøen, som venter på at jeg skal komme dit. Jeg har planer om det denne uka. Det er vanskelig å holde seg unna. Men så lenge man føler seg velkommen, er det kjempegreit, sier Jon Berger.