Elgjakta er endelig i gang

Snuser seg fram til skogens konge

– Dette har vi ventet på i hele år, sier Kolbjørn Thun.

God snute: Hunden Mia har ekstremt god luktesans og kan lukte seg til om en elg har vært i nærheten de siste 24 timene. 

Kaffe: Eirik Kveli, Kolbjørn Thun og Lisbeth Østgaard Rygg sitter og venter på at resten av følget skal komme til leirplassen. 

Flott terreng: Elgjakta foregår i mye flott terreng. 

Radio: Kolbjørn Thun sjekker at alle har kommet seg på post før han går i land for å begynne drivjakta. 

arkiv

BANGDALEN: I ei hytte ved Bangsjøen i Bangdalen gjør Kolbjørn Thun sammen med kona Wenche Bogen Thun, Ingvild Thun, Eirik Kveli, Knut Sørgjerd, Lisbeth Østgaard Rygg, Helge Rygg og Birger Tunset gjør han seg klar til å starte årets elgjakt.

I ti dager skal de ha fast tilholdssted i hytta som rommer åtte mann. For Kolbjørn sin del er dette tiende året han starter jakta i nettopp denne hytta.

– For meg er det egentlig det sosiale det hele handler om. Selve skytinga og felling av elg kommer litt som prikken over i-en, forteller han mens han klargjør magasinet til rifla han skal bruke.


God mat

– Det handler om godt selskap, mye god mat og så er det jo samtidig veldig morsomt å jakte, skyter Lisbeth inn.

– I dag skal vi først ta båt over Bangsjøen til området vi skal jakte i. Det er kanskje ikke det området med tettest oppsamling av elg, men det er et flott og vakkert terreng å jakte i, mener Thun.

Han skal gå drivjakt med hunden Mia, mens de andre skal sitte på post slik at de kan skyte eventuelle dyr som kommer løpende som følge av Kolbjørn og hunden.

– Jeg har vel jaktet i 32 år og skutt bortimot 75 dyr i løpet av årene. Derfor synes jeg bare det er greit å gå med hunden slik at de andre og yngre kan få muligheten til å skyte seg et dyr, sier Thun.

Etter en halvtime har medlemmene i jaktlaget kommet seg ut på postene, og Thun starter å gå opp i området hvor han håper det skal befinne seg elg.

Det tar ikke mange sekundene før Mia får snuten opp i været og starter å jobbe.

– Her er det ganske ferske spor. Ikke mer enn noen timer gamle, konstaterer Kolbjørn.


Går nøye til verks

– Det er slik at hunden kan få teft i et spor som ble laget i natt, så selv om hun har ferten i noe nå så behøver ikke det bety at dyret er i nærheten, legger han til.

Kategorisk beveger Kolbjørn og Mia seg gjennom området jaktlaget har sperret av med postene, og stadig virker det som om hunden lukter at det er et dyr som har vært i nærheten. Etter en halvannen times lang gåtur sier Kolbjørn at det virker som at de dyra som har vært i området i natt, ganske sikkert har forsvunnet ut av området.


Ny mulighet

– Det ser nok ut til at vi er ferdige her. Men vi skal aldri si aldri. Vi er ikke ferdige før vi er framme ved leirplassen, sier Kolbjørn.

Og det skulle han få rett i.

Plutselig blir Mia voldsomt ivrig. Snuten står rett i været og hun setter fart opp ei skråning. Kolbjørn kan ikke annet enn å følge etter med båndet til hunden fast i håndleddet.

– Hva i all verden er dette for noe, utbryter han mens han løper etter hunden.

Etter hvert som han løper lenger inn i skogen ser han tydelig ferske spor etter en elg, og håpet om å få skutt et dyr på jaktas aller første dag er på nytt tent.

Han gir beskjed til jaktlaget via jaktradioen at det ganske sikkert vil komme en elg ut av skogen, og at alle burde være på vakt.

– Nå ser jeg elgen. På veg mot neste post, sier Ingvild via radioen.

– Hvor stor er den, og er det ei ku, kalv eller en okse, svarer Kolbjørn.


Farlig nær

Nå har elgen beveget seg forbi posten til Ingvild videre ned til der Eirik sitter og venter.

– Det er ei ku, men usikker på hvor stor den er, kommer det fra Eirik.

Så blir det stille. Lenge. Ingen skudd avfyrt. Ingen jubelbrøl.

Jaktlaget har fått tildelt tre dyr. Ei fjorårsku, en kalv og en fjorårsokse.

– Det kan se ut til at dyret rett og slett var for stort til å skytes. Det kan ha vært ei ku på rundt to-tre år, mener Kolbjørn.

Da vi kommer til posten til Eirik er han i gang med å lage til et bål. Kolbjørn har kallet inn alle sammen til en pause og en kaffekopp.

– Elgen var rundt 40 meter unna meg, men det så ut til å være for stor. Jeg kunne lett ha skutt hadde jeg vært sikker på at det var rett størrelse, sier Eirik.

Nå har jakta pågått i litt over tre timer. Endelig er de i gang, og selv om det ikke ble avfyrt et skudd, er de fornøyde med starten på jakta så langt.

– Jakta er jo veldig spennende. Du får litt adrenalin når du ser elgen komme, sier Birger Tunset.


Kombinasjon

Han har jaktet i rundt 16 år, og mener det er kombinasjonen av spenning, sosialt samvær og fine turer som gjør elgjakta til det den er. Noe han får støtte av hos Lisbeth.

– Vi har det jo kjempefint sammen. Dette er noe i alle fall jeg gleder meg til hele året, sier hun og smiler.

Etter pausen skrus jaktbryteren på igjen. Nå skal de opp i høyere terreng.

De gir seg ikke ennå. Nå har de fått adrenalinet i gang. De vet at det er elg i området, og de har nå fylt opp tanken med energi.

– Det som er så fint med jakta, er at ingen dag er lik. Du får helt fantastiske opplevelser hver eneste dag, sier Knut Sørgjerd.