Hestehandel i kulissene

Slik beskriver Robert Eriksson det som skjedde på nominasjonsmøtet i Nord-Trøndelag Frp i 1997:
arkiv

«Under oppkjøringen til nominasjonen i 1997 fikk jeg en telefon fra eiendomskongen i Namsos, Stein Borkmo, som nettopp hadde meldt seg inn i partiet.

Han var en mann med lomma full av penger og en flink forretningsmann. Borkmo hadde ambisjoner og ønsket førsteplassen på lista. Han ville gjøre en deal som handlet om at jeg skulle trekke meg og gi min støtte til ham.

Da jeg ga beskjed om at jeg planla å stille som kandidat, var han opptatt av at jeg måtte støtte ham når jeg selv ble stemt ut i første runde.

Da vi kom til nominasjonsmøtet, hadde jeg ingen planer om å støtte Borkmo. Jeg kjente ikke ham, men jeg kjente Per Sandberg. Allerede kvelden før skjønte jeg at mine egne sjanser var i ferd med å svinne hen.

Slik jeg oppfattet det, åpnet Borkmo lommeboken og spanderte øl og drinker til alle som ville ha den kvelden. Det kunne virke på meg som om han som motytelse håpet å få stemmen deres på nominasjonsmøtet dagen etter.

Etter hestehandelen for åpen scene innså jeg at kampen var så godt som tapt. Jeg var 22 år og den eneste fra mitt lokallag som stilte. Jeg ringte en vara- delegat fra lokallaget for å høre hvor de som angivelig skulle støtte meg, var. Av ham fikk jeg vite at den godeste Borkmo hadde avtalt med dem at de skulle stemme på ham.

Første runde i nominasjonen endte som forutsatt. Jeg røyk på hue og ræva ut. En stemme skilte Per og Borkmo.

I runde to tenkte jeg at dersom jeg fulgte min egen delegasjon og stemte på Borkmo, ville han og Per få likt antall stemmer. Nominasjonen kom da til å bli avgjort ved loddtrekning. Jeg bestemte meg derfor for å stemme blankt slik at Per vant.

Min vurdering var at Per hadde et mer ektefølt engasjement sammenlignet med Borkmo. Den kvelden kunne vært takk og farvel til Per i politikken, hvem vet.

Når jeg ser tilbake på hva Per har utrettet i årene siden den gang, er det bare å klappe seg selv på skuldrene.»