– Det er mye håp i tekstene

Einar Vannebo fra Steinkjer har gjort interessante funn i sin doktorgradsavhandling om Olav Duuns sentrale verk.

Nye funn: Einar Vannebo mener at det finnes mange elementer ved Olav Duun som gjør ham stadig aktuell. 

NAMDALSAVISA

OSLO: I begynnelsen av november skal Vannebo forsvare avhandlinga «Å vera menneske. Religion og menneskesyn i Olav Duuns dikting.» på Det teologiske fakultet ved UiO.

Forskeren har jobbet lenge med prosjektet, og er spent på disputasen han skal gjennom.

– Det er klart at jeg er litt spent, og jeg tenker mye på det. Det blir veldig artig å få ei grundig og vitenskapelig vurdering. Å få motsvar på det jeg har skrevet er en tilfredsstillende prosess, forteller Vannebo.

Delte meninger

Innen Duun-forskninga finnes det tradisjonelt sett to fløyer. Den ene omtales som frigjøringslesere, som mener at Duun forkynner et positivt budskap og skildrer menneskets potensial til å reise seg.

Den andre fløya kalles gjerne undergangslesere, og mener at Duun forkynner et negativt syn, hvor mennesket er fanget av det som binder det. Etter det store arbeidet har Vannebo også plassert seg i ei fløy.

– Jeg har nok endt opp som en positiv leser. Duuns tekster er etter mi oppfatning håps- tekster. De viser at mennesket har et potensial til å omforme sin situasjon til noe positivt, forteller Vannebo.

Dette har han kommet fram til etter en grundig gjennomgang av hvordan religiøse motiver brukes for å få fram aspekt i framstillinga av mennesket i Duuns forfatterskap.

– I den første delen av avhandlinga prøver jeg å vise at det er visse mønster i bøkene. Det er en dynamisk intensjon i tekstene. Den peker mot mulige tanke- og handlemåter mennesket kan orientere seg mot i søken etter mening, sier Vannebo.

Dette viser til noe vesentlig i diktingen.

– Det litterære universet blir dermed ikke lukket, sånn at det tilkjenner mennesket handlingsrom og håp, forteller Vannebo.

For å underbygge påstanden, har han også sett nærmere på hvordan elementer fra Bibelen brukes til å skape ei forventning om en bevegelse i retning av noe uavsluttet som venter på å oppfylles.

– I andre del ser jeg på hvordan Duun bruker forteller- teknikk og motiver fra Bibelen. Han tar i bruk fem sentrale bibelske motiver i litteraturen, og jeg prøver å vise hvordan de blir en strukturerende ramme for romanene, sier Vannebo.

Duun-eksperten mener tidligere forskning om forfatteren fra Jøa har vært for overfladisk i denne sammenhengen.

– Han er mer gåtefull enn det tidligere forskning vil ha det til. Hans forhold til religiøsitet lodder dypt, og forteller mye om det som ligger bak det åpenbare, sier Vannebo.

Fortsatt relevant

I fjor ble det debatt da forfatteren Dag Solstad holdt et foredrag hvor han mente at Olav Duun var utdatert og irrelevant for dagens lesere. Vannebo er av en helt annen oppfatning.

– På mange måter skildrer han et samfunn som ikke lenger eksisterer. Likevel tar han opp menneskelige og eksistensielle problem som fortsatt er like aktuelle. Derfor er jeg opptatt av ham, og mener at han ikke må havne i glemmeboka, sier Vannebo.

Med sin dyptpløyende analyse av Duuns tekster håper han nå at flere får øynene opp for forfatteren.

– Jeg håper jo at avhandlinga kan inspirere flere til å lese Duun. Han er fortsatt viktig og relevant, sier Vannebo.