Driftige damer fikk Lørdagsblomsten

Sørger for liv i huset

For Cathrine Guldvik Nielsen og Linda Romstad er Bangdalen samfunnshus deres andre hjem.

MYE TID I «HUSET» Cathrine Guldvik Nielsen (til venstre) og Linda Romstad har brukt mye av fritida si til å holde Bangdalen samfunnshus i drift. De mener det er viktig for ei bygd å ha et sted med mye liv og røre.  Foto: Runar Moen

NAMDALSAVISA

BANGDALEN: Som primus motor bak drifta av Bangdalen samfunnshus får de to damene ukas lørdagsblomst. «De organiserer og gjennomfører mye arbeid selv, og er drivkrafta bak det faktum at grenda har et samfunnshus de kan være bekjente av», sier NA-tipseren.

– Nei, så koselig da. Denne må vi nesten sette på bordet i «huset», sier Cathrine Guldvik Nielsen og Linda Romstad.

De spanderer kaffe inne i «restauranten», som er nyrestaurert.

– Vi var vel 18 stykker som var med og hjalp til. Folk er flinke til å stille opp når vi spør – dugnadsånden er god, sier de.

Like mye et flerbrukshus

Det er nok å gjøre med et samfunnshus som er nesten 60 år gammelt.

– Neste mål er å få malt hele huset innen neste år. Etter hvert må vi også ha ny bordkledning og sette inn nye vinder, forteller Linda.

Samfunnshuset er like mye et flerbrukshus. Her arrangeres det alt fra pubkvelder med quiz, bursdager, konfirmasjoner og 17. maifeiring for hele bygda, til trimkvelder, innebandy og skyting.

– Huset brukes til mye, både av private og lag og foreninger. Barne- og ungdomsgruppa i Bangdalen har i snart 60 år arrangert familiekvelder her. Og under jakta er det mange elgjegere som låner huset, forteller Cathrine.

64 dager med utleie i fjor

Å ha utleiere er de avhengige av.

– Det koster litt å drifte et sånt bygg, så vi er nødt til å ha en del arrangement for å få inn penger. Vi prøver også å markedsføre oss på Facebook, sier Linda.

I fjor kunne medlemmene i styret telle 64 dager med utleie.

– Det er bra for ei lita bygd med 63 husstander. Å ha et levende samfunnshus er viktig for ei bygd, det føles godt å bidra til at det skjer noe for folk, sier Cathrine.

De har ikke tall på hvor mange dugnadstimer de har brukt inne og utenfor dørene på samfunnshuset.

– Men det har blitt noen ja, sier Linda.

– I perioder bruker vi å si at dette er vårt andre hjem, smiler Cathrine.