Balkans tvillingperler

Etter 20 år med fred er Sarajevo og Mostar blitt to av Europas hotteste reisemål. Selv om bygninger restaureres og kulehull males over, er sporene etter krigen der.

BERØMT BRO Stari Most-broen var en av de mest imponerende eksemplene på ottomansk arkitektur, før den ble ødelagt av kroatiske styrker i 1993. Ti år senere ble broen gjenreist.  

NAMDALSAVISA

Sarajevos gamleby, tidlig søndag morgen. Lufta er kjølig og gatene blanke etter nattas striregn. Jeg hører byen våkne: espressomaskiner hisser, kirkeklokker klinger og moskeenes bønnerop gjaller mellom de eldgamle fasadene.

– Drikk sakte, sier Diana Džirlo, mens hun lærer meg å tilberede ekte bosnisk kaffe. Med stødig hånd vender hun skummet, igjen og igjen, så den finmalte gruten synker til bunnen, skjenker i koppen og knipser meg på fingeren når jeg griper etter sukkerskåla.

– Her i Bosnia vil vi smake kaffen vår. Trenger du noe søtt, dypper du hjørnet av en sukkerbit, ikke mer, sier hun.

Transformasjonen

Kafeen hennes, Čajdžinica Džirlo, er bare ett av hundre eksempler på hvordan Sarajevo har transformert seg siden 90-tallet: fra bomber og beleiring til en av klodens raskest voksende turistindustrier. Kulehullene utenfor er for lengst sparklet igjen, og vinduet er dekket med klistremerker fra Tripadvisor. «Avslappet», «trygt», «optimistisk» er hedersord brukt av pressen og i reiseguider for å beskrive landet de siste årene.

– Jeg husker denne gata som en krigssone. Det er utrolig hva som har skjedd siden den gang, sier Diana.

BYKJERNEN Gamlebyen i Sarajevo er et labyrintlignende nettverk av markedsgater, perfekt for impulsiv shopping og dovne kafébesøk.  

 

Beleiringa av Sarajevo – fra 1992 til 1996 – har satt vedvarende spor på både by og befolkning, enten du vandrer gjennom de tettpakkede kirkegårdene eller kjøper saltbøsser smidd av gamle patroner.

– Du kan bli fortalt om død og frykt og isolasjon og bomberegn, men uten å ha opplevd det selv, er det umulig å forstå hva det faktisk innebærer. Likevel er det viktig at samtalen fortsetter, så noe slikt forhåpentlig aldri skjer igjen, sier Diana.

Hun har rett. For en utenforstående er det noe abstrakt og uforståelig med tragedien Bosnia-Hercegovina gjennomlevde. Bildene på galleri 11/07/95 – som dokumenterer det største folkemordet i Europa siden andre verdenskrig – formidler tragedien, men de er fortsatt bilder på en vegg. Statiske glimt av en virkelighet mange av oss ikke kjenner til.

DRIVER KAFE Kaféeier Diana Dfirlo er en av mange som nyter godt av den voksende turistindustrien. Jeg husker denne gata som en krigssone, forteller hun. Det er utrolig hva som har skjedd siden den gang.  

 

Oversiktlig bysentrum

Sjelden kjennes en hovedstad like enkel og oversiktlig som Sarajevo. Gamlebyen – der mesteparten av byens restauranter, museer og severdigheter befinner seg – kan krysses på under kvarteret, ende til ende, men byr alltid på noe nytt med sitt labyrintlignende nettverk av smug, basarer og sidegater.

Når bussen til søsterbyen Mostar forlater sentrum av Sarajevo, blir sporene fra krigen mer synlige. Sønderskutte boligblokker står som fargeløse monolitter mot åsene bak, mange er forlatte, dekket av graffiti og eføy, før bebyggelsen tynnes ut og forsvinner.

KAFFESTUND Bosnisk kaffe drikkes i Sarajevo fra morgen til kveld. Servert fra tradisjonell kanne, kruttsterk, full av grut og ytterst vanedannende.  

 

Til Mostar

Landskapet i Bosnia-Hercegovina er frodig, bølgende, dramatisk og vakkert. Det samme kan sies om Mostar, landets kanskje mest berømte reisemål. Du finner få topplister over Europas pittoreske småbyer uten at Mostar inkluderes, med sin festningslignende gamleby, brosteinsdekkede basar og den Unesco-vernede Stari Most-brua.

Brua ble rasert av bomber under krigen, og gjenreist i 2004 som et av kroneksemplene på ottomansk arkitektur i Balkan-regionen. Det var i 1993 den falt. Et av krigens verste år. Kirkegårdene ble overfylt på kort tid og befolkninga avkuttet i alle retninger.

Det er til tider vanskelig å fatte – mens jeg vandrer gjennom yrende og postkort-vakre Mostar – at den lille byen ble truffet av flere bomber enn noen annen i Bosnia-Hercegovina under krigen.

En som har sett de store endringene de siste årene er Majda Balalic. Vi drikker kruttsterk myntete i hagen hennes, mens sola står lavt og løskatter jakter duer på taksteinene over.

– Byen sto lenge i ruiner, forteller hun. – Det gikk lang tid før turistene begynte å komme, men når verden først fikk øynene opp for Mostar, endret alt seg.

Majda driver selv et herberge i utkanten av gamlebyen, og sier hun sjelden har en tom seng stående i høysesongen. Og selv om turistene har satt sitt preg på gamlebyen – med flere nøkkelringer og «I Love-Mostar»- T-skjorter til salgs i butikkene enn faktiske dagligvarer – ønsker Majda de reisende velkommen.

– Vi trenger jobber som alle andre. Bosnia-Hercegovina har lite industri og få muligheter for de unge og uerfarne. Alt som holder dem her i landet, er noe å være takknemlig for. Og med ei fortid som vår er det noe jeg kjenner mye på i fredstid. Takknemlighet.

Det er denne optimismen – til tross for fortidas traumer – som sitter sterkest igjen etter møtet med Bosnia-Hercegovinas to søsterbyer.

UTSIKT Sett kursen mot toppen av Det Gule Fortet i Sarajevo, for livlig uteservering og spektakulær utsikt over gamlebyen.