Fylkesrådslederens tale

Les fylkesrådsleder Anne-Marit Mevassviks tale til Fylkestinget.

  Foto: ØIVIND RÅNES

NAMDALSAVISA

Fylkesordfører!

Fylkesrådsleders tale – og før parlamentarismen, fylkesordførers tale – har en lang og sterk tradisjon i fylkestinget i Nord-Trøndelag. Den gir fylkestinget anledning til å ta en mer generell og overordnet debatt, og det er viktig.

Derfor er det også alltid med stor respekt og spenning jeg forbereder meg til disse talene. Så også i dag, men jeg må medgi at det var litt ekstra utfordrende denne gangen, fylkesordfører.

Fordi vi nå, alle sammen, har mye av vår kraft og energi rettet mot sammenslåingen av fylkene. Det merkes konkret ved at vi har betydelig færre saker i fylkestinget og at denne samlingen er redusert fra tre til to dager.

De fleste spørsmål som angår fylkestinget er ikke lenger viktig for Nord-Trøndelag alene, men viktig for hele Trøndelag. Jeg holder denne talen som fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag, men er i det daglige like mye leder for Fellesnemnda i Trøndelag. Derfor vil det ikke være riktig av meg, på samme måte som før, å legge opp til en ambisiøs nordtrøndersk debatt fra denne talerstolen.

Men, enten vi er nordtrøndere eller trøndere, vi er alle en del av resten av verden.


 

Det har jeg minnet fylkestinget om før, fylkesordfører.

Da jeg holdt denne talen i fjor var vi på tampen av et år som var preget av en rekordhøy flyktningetilstrømming – både i Europa og Norge. Tusenvis flyktet i skjøre båter over Middelhavet og vi var vitne til sterke og ufattelige menneskeskjebner. Bare tre uker før hadde Paris blitt rammet av et terrorangrep som drepte 130 uskyldige.

Mange følte på stor usikkerhet og utrygghet – samtidig som hendelsene splittet oss og ga en opphetet og polarisert politisk debatt. Ikke mye er endret til det bedre siden den gang. Kanskje heller tvert imot.

Fylkesordfører!

Etter Berlinmurens fall har Europa opplevd en mer stabil periode. Slutten på den kalde krigen førte til et tettere samarbeid i Europa, EU utvidet sine grenser og unionen ble tettere integrert. Gjennom det, ble nasjonalstatene mindre viktige.

Friere bevegelse av varer, tjenester, mennesker og kapital de siste 30 årene har gitt oss en enorm velstandsvekst og mange hundre millioner mennesker har arbeidet seg ut av fattigdom.

Men åpnere grenser og globalisering har noen helt klare utfordringer ved seg og kommer ikke alle grupper til gode.

I Europa opplever vi nå en folkelig protest – kanskje klarest uttrykt gjennom Brexit - men vi ser tendenser også i Italia, Frankrike og Tyskland. Mange mennesker har ikke tatt del i velstandsveksten, avstanden fra grasrota til de som styrer oppleves lang og

folk føler de ikke har reell innflytelse på egen hverdag. I store deler av Europa øker tilslutningen til de høyreradikale partiene.

Fylkesordfører.

Så vant Trump valget i USA, og hele verden venter i spenning på hva som nå vil skje.

Vi får altså en ny president i det Hvite Hus den 20. januar etter den styggeste valgkampen USA noen gang har sett. Få trodde for et år siden at Trump kunne nå helt fram. I ettertid er de fleste enige om at Trump lyktes fordi han fikk full uttelling for kommunikasjonsstrategien sin. Han satset tungt på Facebook og andre sosiale medier, mens Clinton brukte sin energi på mer tradisjonelle, redaktørstyrte medier.

Vi kan trygt slå fast at Trump lyktes best i å nå ut med sitt budskap og klarte å mobilisere velgerne. En analyse jeg har hørt er at tradisjonelle medier tolket det Trump sa bokstavelig, og tok han derfor ikke på alvor. Mens Trump sine tilhengere tok han på alvor, men tolket ikke det han sa bokstavelig

Det mangler ikke på politiske analyser, hverken av situasjonen i Europa eller Trumps valgseier. Jeg skal ikke bruk mye tid på disse analysene, langt mindre forsøke meg på egne, men jeg vil dvele litt ved en kommentar jeg leste i VG for litt siden.

"Valget av Trump viser at de psykologiske sperrene som tidligere har hindret folk fra å stemme på de som fører hatets språk er visket ut" sier forsker ved University College London, Anton Sjekovtsov.

Det amerikanske presidentvalget har sjokkert mange i Europa, og Sjekovtsov sier at europeiske ledere må ta lærdom av utfallet av disse valgene og han siterer endog Winston Churchill som sa at man aldri skal la en god krise gå til spille.

Det store flertallet av Trumps velgere (63%) tror at livet kommer til å bli verre for fremtidige generasjoner, og denne oppfatningen er spesielt dominerende blant velgerne også hos de europeiske høyreradikale.

Det handler altså ikke om den reelle økonomiske situasjonen i et land, men derimot om befolkningens oppfatning av den økonomiske situasjonen og oppfatningen av hvilke fremtidsutsikter man har.

Undersøkelser tyder på at Europa og USA er de mest pessimistiske regionene i verden og det radikale høyre er posisjonert for å utnytte dette hvis ikke tradisjonelle ledende politikere tar dette på alvor.

Sjekovtsov gir også noen svar på hva han mener må til. Han sier, noe forenklet av meg, bl.a. at tradisjonelle politikere må engasjere seg i den sosiale virkeligheten på nytt. Dette må balanseres opp mot spørsmål knyttet til innvandring, kultur, religion osv. Han understreker at dette vil være svært vanskelig, en balansegang på stram line, men en katastrofe for Europa hvis man ikke lykkes.

Fylkesordfører!

Hva har dette med oss å gjøre? Er det relevant for norske politikere, er det noe fylkespolitikere i Nord-Trøndelag skal bruke tid på? Ja, selvfølgelig. Europa er nært, USA ikke så fjernt som vi tror.

Norge er et land med forholdsvis små forskjeller og det politiske klimaet her er mildere enn i andre land. Men dette har ikke blitt til av seg selv og det er ingen selvfølge at det vil forbli slik. Vi må være på vakt.

En beskrivelse av den amerikanske valgkampen kan være slik som dette:

Fakta og nyanserte vurderinger er ikke tillagt vekt. Det er ikke så viktig hva som faktisk er sant, men hva folk føler er sant. Fakta og meninger blir sauset sammen i en populistisk innpakning der det ene ordet tar det andre. Strategien er å vinne ved å få velgerne til å mislike den andre kandidaten. Dette forsterkes av at Facebook sine algoritmer hele tiden gir folk mer av det de vet folk er interessert i. Altså mer av det samme – og ikke noe av det folk IKKE liker å høre. Det blir ikke plass til motstemmer.

Fylkesordfører!

Kan vi se for oss at dette også kan beskrive en norsk valgkamp i framtida?

Det tror jeg. Den siste tidens hendelser også i det norske ordskiftet viser vel at vi er på god vei.

Her har vi som politikere alle sammen et ansvar. Facebook-grunder Mark Zuckerberg må gjerne ta større ansvar, men kanskje like viktig, vi må starte med oss selv.

Jeg er derfor spent når vi nå skal i gang med Stortingsvalgkampen. Vi skal være uenige, men vi skal være det med respekt. Vi må ikke la oss friste til kortsiktig politisk vinst ved å overforenkle og gjøre debatten rå og personlig. Det setter demokratiet i fare.

Fylkesordfører!

Lørdag kveld fikk vi endelig en enighet om et statsbudsjett. På overtid, på overtid av overtiden. Ja, sågar etter at de to støttepartiene hadde kastet inn håndkleet og brutt forhandlingene. Men om statsbudsjettet kom sent, kan vi vel si at det kom godt for Nord-Trøndelag – på noen områder.

Det er svært gledelig at Steinkjer videregående skole nå endelig får et landslinjetilbud i friidrett med en bevilgning på 2,7 millioner kroner. Dette er en sak vi har jobbet lenge med i Nord-Trøndelag og som har vært nedfelt i fylkesrådets politiske plattform. Vi har jobbet tverrpolitisk, i bredt partnerskap – og vi har jobbet godt sammen.

Dette vil bli den første landslinjen for en sommeridrett i Norge, og det vil være med å underbygge og sikre den store satsningen vi har gjort på friidretten i Steinkjer - blant annet gjennom bygging av en enestående friidrettshall.

Men viktigst av alt, synes jeg, er at denne linjen også skal gi plass til at funksjonshemmede kan satse på idrett kombinert med skolegang. Dette har vært viktig for fylkesrådet, og vi skal være med å fronte dette også framover.

Forliket på Stortinget gir også en million kroner i tilskudd til satsing på klima- og energi på Mære Landbruksskole. Mange tiltak er planlagt på området, og tilskuddet er å regne som en oppstartstøtte. Jeg regner med at staten nå også forplikter seg til å være med på vegen videre.

På andre områder ga statsbudsjettet både plusser og minuser. Det kom 200 millioner kroner ekstra til regionale utviklingsmidler, som betyr at regjeringens opprinnelige reduksjon ble halvert. Hva som blir Nord-Trøndelags andel av dette vet vi ikke, men vi kan altså slå fast at reduksjonen blir mindre enn de 19 millionene som er annonsert. (Vi tror vi får en pluss på et sted mellom 9,5 og 14,4 millioner kroner)

I det hele tatt vet vi lite om hvordan endringene fra det opprinnelige forslaget til statsbudsjett vil slå ut for oss. Økningen i regionale utviklingsmidler skal for eksempel delvis finansieres gjennom reduksjon i rammetilskuddet. Slik får vi mer penger på noen områder, mens vi taper penger på andre. Det er også lagt inn mer i tapskompensasjon på endringer i inntektssystemet, mer penger til bredbåndsutbygging og mer til lærlingetilskudd - uten at vi kjenner detaljene. Alt dette må vi regne på og komme tilbake til fylkestinget med senere.

Fylkesordfører!

Det er bra at vi til slutt fikk en enighet, men vegen fram har vært lang, kronglete og uforutsigbar. Kaos var vel ett av de ordene som ble brukt mest i Stortingets finansdebatt i går. De fire samarbeidspartiene har forhandlet i en måned, og sett fra utsiden har det vært et spill som ikke akkurat har styrket politikkens omdømme.

Om forhandlingsresultatet vil bli godt for klimaet er omdiskutert, registrerer jeg. Det er vel ganske sikkert at forhandlingene ikke har vært gode for samarbeidsklimaet de fire partiene imellom.

Nå er jo ikke jeg blant dem som fortviler om det knaker litt i de sammenføyningene, men mitt hovedpoeng er at Statsbudsjettet ikke kan behandles slik høst etter høst. Dette er det viktigste arbeidet Stortinget holder på med, og helt avgjørende for planlegging av skoledrift, sykehusdrift, vedlikehold av veger - kort sagt hele samfunnsmaskineriet Norge.

Det er også en fare for at det i en hektisk innspurt blir lagt inn inndekning som ikke er godt nok gjennomtenkt. Det bekymrer meg for eksempel at mange av tiltakene skal betales ved at staten øker utbyttet fra Avinor med 50 millioner kroner. Det vil legge ytterligere press på såkalte «ulønnsomme» flyplasser som Namsos Lufthavn. Logikken er enkel; skal Avinor tjene mer penger må de gjøre mindre av det de ikke

tjener penger på. Vi vet fra før at vi i tiden framover må kjempe hardt for å beholde våre flyplasser på Rørvik og i Namsos. Jeg frykter at økt krav til utbytte fra Avinor ikke gjør denne jobben enklere.

Fylkesordfører!

Nå over til noe vi fortsatt har full styring med i fylkestinget i Nord-Trøndelag.

Som følge av fylkessammenslåingen vedtok fylkestinget i april at eierskapet i NTE Holding AS skal overdras vederlagsfritt til kommunene i Nord-Trøndelag. Fylkesrådet fikk samtidig fullmakt til å utrede hvordan dette skal gjøres.

Jeg vil benytte anledningen til å gi fylkestinget en kort orientering om status og framdrift i det arbeidet.

Det var og er en forutsetning at overføring av eierskapet skal skje med fokus på hva som er NTE-konsernets beste. Bestillingen til fylkesrådet var tydelig på at et eget eierorgan for kommunene skulle vurderes.

I tillegg ba fylkestinget om at fylkesrådet avklarte sentrale juridiske forhold og ellers ivaretok alle forhold knyttet til overdragelsen.

Fylkestinget anbefalte overfor kommunene, som nye eiere, å bruke fremtidig utbytte til utviklingsrettede tiltak, og at det ble vurdert å bruke deler av utbyttet til større utviklingstiltak på tvers av kommunegrenser.

Arbeidet er i rute og fylkesrådet tar sikte på å legge fram sak for endelig beslutning om overdragelsen i april 2017.

Arbeidet er ledet av fylkesrådslederen og på oppstartsmøtet i mai valgte kommunene åtte av ordførerne som representanter til ei styringsgruppe. Det har vært arbeidet godt. Eierorganisering og utbytteforvaltning har vært det vi har brukt mest tid på.

Organisering av eierskapet er landet i styringsgruppa og vi er blitt enige om at kommunene samordner eierskapet gjennom et såkalt eiermøte ledet av et arbeidsutvalg.

På møtet sist fredag gikk vi gjennom dokumenter og avtaler basert på denne typen organisering. Eiermøtet og arbeidsutvalget vil ha sentrale funksjoner når det gjelder samordning og løpende kontakt med selskapets ledelse. Men alle formelle beslutninger skal imidlertid fattes i selskapsorganer etter aksjelovens bestemmelser, dvs. i styret, bedriftsforsamling og generalforsamling.

Valg av hovedmodeller er drøftet i flere møter, ett også med alle kommunene representert, og det er gjennomført studiebesøk til Agder Energi og Trønderenergi for å se på alternative modeller. I styringsgruppen har det vært konstruktive drøftinger hvor alle har hatt «selskapets beste» som utgangspunkt.

Vi ligger bra i rute til å kunne levere en sak i april som svarer godt på fylkestingets bestilling på dette punktet.

Utbytteforvaltningen er også grundig diskutert, men har vært litt vanskeligere å lande. Hele styringsgruppa er opptatt av at utbyttet, som etter hvert kan bli betydelig, ikke skal brukes til ordinære driftsoppgaver. På møtet sist fredag ble vi også enige om hvordan vi på en enklest mulig måte kan regulere dette.

Bruk av utbytte til utviklingstiltak på tvers av kommunegrenser er mer utfordrende. Her er kommunene skeptiske til å etablere strukturer som ligger utenpå de kommunale, og mener at initiativ til fellesprosjekter må komme fra kommunene selv.

Fylkesordfører!

Helt til slutt må jeg en liten sving innom Trøndelag.

30. september vedtok Kongen i statsråd sammenslåing av de to Trøndelagsfylkene. Det markerte slutten på en bred og engasjert politisk debatt, som har pågått siden jeg lanserte ideen om et felles fylke fra denne talestolen i desember 2013.

Vi er nå i full gang med sammenslåingen – og det gjøres et godt arbeid både administrativt og politisk. Jeg er overbevist om at vi som region står bedre rustet til å løse framtidens oppgaver sammen.

Jeg er glad for at alle som også kjempet imot sammenslåing, nå arbeider med stort engasjement for at dette skal bli best mulig. Jeg opplever at samarbeidet er godt, både i Fellesnemnda og Arbeidsutvalget, og jeg merker meg at vi klarer å finne gode kompromiss over politiske skillelinjer - også i vanskelige saker.

Det tror jeg er avgjørende for at vi skal lykkes framover. Vi står i en nasjonal politisk interessekamp som vi må regne med å kjempe lenge, og som ikke vil forsvinne med fylkessammenslåingen.

Vi opplever sentralisering på en lang rekke områder, og her trengs det at vi sammen taler Trøndelags sak.

Fylkesordfører!

Vi har mye vi kan være uenige om i fylkestinget, det hører politikken til – og sånn skal det være. Men vi har enda mer vi kan enes om til beste for det folket vi alle er valgt til å tjene.

Takk!