Unikt kulturminne på innersida av Austra

Vil gjenåpne kanal fra 1880-årene

Mellom øya Austra og fastlandet går det en trang og grunn kanal. I 1880-årene ble kanalen gravd ut og steinsatt, slik at båter kunne passere trygt selv på fjære sjø. Opp igjennom årene er det unike kulturminnet fylt med grus og stein.

GRUNN KULTURHISTORIE: De to kanalene på innersida av Austra ble bygget i 1880-årene for at båter skulle komme seg innaskjærs og unngå det farligere havstykket i Lekafjorden. Nå jobbes det for å restaurere kanalene, slik at båter igjen kan komme seg forbi på fjære sjø. 

JOBBET LENGE FOR KANALENE: Magnor Dolmen driver Bogen Feriehus og har i mange år kjempet for at kanalene på innsida av Austra skal settes i stand.  Foto: Birger Aarmo

NAMDALSAVISA

BINDAL: Et forprosjekt skal nå se på om det er mulig å gjenåpne ferdselsåra på innersida av Austra.

Farleden består av to utgravde og steinsatte kanaler.

– Valveita og Kjærstadvalen er hver på omkring 350 meter, og da anlegget sto ferdig i 1887, hadde det kostet staten og havnevesenet hele 31.000 kroner. En stor del av forprosjektet vil være å finne ut hvor mye det vil koste å restaurere disse to løpene. Og det blir nok en betydelig høyere sum enn arbeidene kostet opprinnelig, sier Magnor Dolmen som gjennom sitt firma Bogen Feriehus eier forprosjektet.

Han har lenge jobbet iherdig for å få kanalene restaurert.

– Vi driver næring med blant annet utleie til fisketurister. For oss og for gjestene er det viktig at kanalene kan brukes og at båter kan kjøre gjennom dem på fjære sjø. Men etter min mening er kanalene viktig for mange, sier han.

Sikkerhet

– Kanalene ble opprinnelig bygget som en snarveg, slik at båter skulle slippe å seile helt rundt Austra. Lekafjorden, på utsida av Austra, kan være værhard og en mulighet til å slippe det havstykket var kjærkomment, forteller Dolmen.

I senere år har mengden fritidsbåter økt, og gjenåpning av ferdselsåra gjennom Valveita og Kjærstadvalen har betydning for sikkerheten for dem som ferdes på sjøen.

– Ved å gå innenfor Austra slipper man unna mye åpent farvann, sier han.

Brua over valen i Bogen som ble ferdig i 1964 har imidlertid gjort at det er begrensninger i hvor høye båter som kan passere.

– Slik det opprinnelig var, hadde kanalene en dybde på minst 1,2 til 1,5 meter på laveste lavvann. Det er sjelden vannstanden kommer ned på det nivået, og derfor var det god plass. Men seilbåter kommer ikke under brua, sier Dolmen.

Unikt kulturminne

– Som kulturminne har disse to kanalene en verdi som er sett av flere enn oss. Kjærstadvalen er dokumentert som et sentralt kulturminne i regionen, og inngår som et sentralt element i kulturminneplanen for Sør-Helgeland, sier Dolmen. Da disse to kanalene i sin tid ble bygget, var det en stor oppgave med datidas utstyr.

I papirer som Dolmen har fått tak i, beskrives arbeidet som vanskelig.

Blant annet er det kvikkleire i området, og etter hvert som kanalen ble gravd ut, seg sidene inn og fylte den igjen.

Det førte til at det måtte settes ned pæler på sida av kanalløpet for å stoppe kvikkleira å sige inn.

Mye av gravearbeidene ble gjort av Havnevæsnets Eks- kavator nr. 2. – en dampdrevet mudringpram som fungerte som gravemaskin.

I tillegg til å grave de to kanalene, fjernet også Ekskavator nr. 2 ei grunne mellom disse to slik at ferdselen kunne gå uhindret.

Omfattende opprusting

Forprosjektet, som er støttet økonomisk både av Nærøy og Bindal kommune siden de to kanalene også utgjør grensa mellom de to kommunene, har ei kostnadsramme på 160.000 kroner. Hva det fysiske arbeidet vil koste, er ennå ukjent.

– Vi har et samarbeid med Namdalshagen og Per Arne Sørli som skal hjelpe oss som prosjektleder i forprosjektet, sier Domen.

De regner med å ha en god framdrift på prosjektet, og har planlagt å være ferdig innen sommeren 2017.

– Da vil vi ha kostnadsoverslag og en plan på finansiering klare, sier han.

Når arbeidene kan starte, vil han ikke spå.

– Nå drar vi i gang forprosjektet, og så får vi se hva det ender opp i etter hvert, sier Magnor Dolmen.