Ønsker å tilføre havbruksfondet større midler:

SV-forslag får kyststøtte

Sosialistisk Venstreparti frykter at veksten i oppdrettsnæringa uteblir, slik at det vedtatte havbruksfondet ikke tilfører kommunene de forventete midlene.

VEKST Om veksten i oppdrettsnæringa uteblir, vil kystkommunene tape, begrunner SV i sitt statsbudsjettforslag. ILLUSTRASJONSBILDE 

NAMDALSAVISA

KOLVEREID: SV har derfor i sitt eget forslag til statsbudsjett 2017 foreslått å legge en avgift på 25 øre per produsert kilo oppdrettsfisk. Forslaget vekker jubel i kystkommuner.

– Inntektene skal gå inn i havbruksfondet og fordeles til blant annet oppdrettskommunene. Dette er et viktig forslag og gode toner for de kommunene som legger til rette for oppdrettsnæringa, sier Ole L. Haugen, leder i Nettverk fjord- og kystkommuner i en pressemelding.

Kommunene blir utenfor

Det var i 2015 Stortinget vedtok å opprette et havbruksfond. Inntekter fra salg av nye konsesjoner til oppdrettsnæringa skal gå inn i fondet, og inntektene fordeles til kommunene etter en fordelingsnøkkel der 70 prosent går til kommunene. Problemet er ifølge SV-forslaget at veksten i næringen ser ut til å utebli og inntekter til fondet tilsvarende små.

– Dette er en stor utfordring for kommunene som har blitt lovet inntekter fra havbruksfondet, fortsetter Haugen i pressemeldinga.

– Vi ser at det varer og rekker før det blir ny vekst og rettferdig inntjening for alle oppdrettskommuner gjennom havbruksfondet.

Haugen viser også til at slik statusen er i næringen i dag, får mange av de kommunene som har lagt til rette for vekst heller ikke del i ordninga med den såkalte femprosentveksten.

Blir straffet dobbelt

Resultatet er at kommunene blir straffet dobbelt. Som følge av at næringas egen bruk av arealene har gitt en situasjon der de ikke tør satse på ny vekst, får man nå stagnasjon, ja kanskje nedgang i produksjon og derav sysselsettingen og ordinære skatteinntekter. Samtidig får de ikke del i de lovte nye inntektene knyttet til innbetalt vederlag for ny vekst, heter det i pressemeldinga.

Det paradoksale i denne utviklinga er at konsesjonseierne, som følge av en økende etterspørsel uten tilsvarende produksjons- og tilbudsøkning, sitter igjen med enda større superprofitt.

– Prisen og inntjeningen øker, til glede for de få, mens kommunene opplever tapt inntjening og sysselsetting, heter det.