Holder deg på tå hev

  Foto: Pressefoto

NAMDALSAVISA

Anmeldelse: Keiser
«The Succubus»
Terningkast: 5

Da Keiser slapp den første smakebiten fra denne plata i høst, bar den bud om noe stort. Nå er plata endelig klar for utgivelse, og etter utallige runder i spilleren, er det ingen tvil. Keiser har levert en strålende debut.

Mørkt og melodiøst

Dette er et konseptalbum, og det hele starter med en illevarslende intro som bygger opp forventningene. Allerede på spor nummer to får vi albumets lengste låt, «The Malevolent». Den er intrikat og kompleks, og henter inspirasjon fra et bredt spekter innen rocken og metallen. Progressivt er det, med hyppige tempo- og temaskifter. En rød tråd skaper en nødvendig sammenheng.

Uttrykket til Keiser er rått og upolert. Det er noe ekte over måten de ikke perfeksjonerer detaljene til et klinisk og upersonlig produkt, og gutta kjører sitt eget løp. Det musikalske nivået er høyt, og spesielt imponerer vokalprestasjonene til Mikael Torseth.

Samtidig som Keiser skaper mørk og aggressiv musikk, har de også en følelse for vakre melodier, som krydrer flere av sangene. Dette er med på å gi en større spennvidde.

Ingen nåde

«White Shadows» er ei enklere og raskere låt som er fengende og mer rett fram enn timinutteren før. «Worlds Collide» er nok ei kort låt, som er helt grei.

Men så dukker «Into the Abyss» opp. Heftig riffing, herlige overganger og et enormt driv. En kul trommeintro akkompagneres av et riff mange ville solgt sjela si for å ha skrevet. Både denne låta og den påfølgende «Pandemic Herb» viser hvor god teft herrene Mikael Torseth og Geir Johansen har for catchy metall. De viser ingen nåde og serverer ei real kraftpakke.

Etter å ha servert to herlige thrash-pakker roes det hele ned i «Eye of Syphilis». Låta er ettertenksom, og er et fint pusterom etter platas to mest aggressive låter.

Mye på hjertet

Til slutt runder «The Succubus» og «Vultures» av plata og oppsummerer på en fin måte. De plukker opp tråden fra «The Malevolent», og knyter sløyfa rundt det som har blitt en fin gavepakke til alle som er glade i god musikk.

«The Succubus» er blitt ei sterk debutplate som bygger seg opp og hele tida holder deg på tå hev.

Keiser låner villig vekk fra sine inspirasjonskilder, men legger ikke skjul på det heller. De tar alle komponentene og skaper noe som får et tydelig og egenartet særpreg. «The Succubus» er uten tvil et overflødighetshorn, og det virker som gutta har enormt mye på hjertet. Debuten imponerer, og jeg tror vi har enda større ting i vente når Keiser finpusser uttrykket ytterligere.