– Nå er det slutt

Etter drøye seks år som mottaksleder må John Lado ut på jobbjakt.

PÅ OPPLØPSSIDA Torsdag dro de siste beboerne fra mottaket. Tirsdag er det offisielt slutt. – Det blir en rar dag, medgir mottaksleder John Lado.  Foto: Bjørn Tore Ness

Det er trist. Samtidig har vi forståelse for realitetene.

NAMDALSAVISA

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er arbeidssøker. Jeg har søkt på en del jobber, men venter på å få svar, sier han.

Med fra starten

Lado har vært en del av mottakssenteret nesten helt siden det åpnet i februar 2008. Fire måneder etter åpninga ble han ansatt som miljøarbeider. Deretter steg han i gradene – og overtok ansvaret som daglig leder.

Åtte ansatte mistet jobben som følge av at mottaket i Namsos stenger.

– En har fått ny jobb, mens to andre er på Nav-tiltak. Vi resterende fem er uten jobb, forteller Lado.

Siden UDI sa opp kontrakten med asylmottaket fra 1. august, har det vært mange sterke følelser i sving – både blant ansatte og beboere.

– Da nedleggelsen ble kjent, var det mye fortvilelse og spørsmål blant de 167 beboerne som bodde på mottaket. Etter som tida har gått, har det roet seg. Vi har like fullt brukt mye tid på å snakke med og trøste beboerne, for det har vært tungt for en del, spesielt barn som brytes opp og må dra fra Namsos.

– Men nå er det definitivt slutt. Det er trist. Samtidig har vi forståelse for realitetene. Det er færre flyktninger til Norge som gjør at vi må stenge, sier han.

Rommene på Brunosten er tømt. Torsdag måtte Lado og kollegene si farvel til de siste beboerne.

– De ansatte ble med beboerne på bussturen, for å sikre at de ble ivaretatt på best mulig vis til de kom fram til sitt nye oppholdssted. Vi er opptatt av at avskjeden skal bære preg av verdighet, sier Lado.


  • Siste kveld på rom 203

    – Jeg hater å si ha det til vennene mine. Bli revet opp med røttene igjen. Det er så fælt, men det er ingen veg tilbake.

     


Han medgir at det er tungt å si farvel til beboere han har blitt kjent med i løpet av de ni årene han har jobbet på mottaket.

– Dette er ei sårbar gruppe som jeg har kjent i mange år. De føler seg trygge på oss på mottaket. Når mennesker er vant til å bo en plass, blir de knyttet til stedet og menneskene. Når de må dra, blir det følelsesmessig vanskelig. Nå skal de bli håndtert av andre som de ikke kjenner så godt. Vi prøver å forsikre dem at de blir ivaretatt av profesjonelle folk, som vil dem alt vel, sier Lado.

– Lov å sørge

Storparten av beboerne er flyttet til andre steder i Midt-Norge.

– Det er lov å sørge ved oppbrudd. Men vi må også leve videre, selv om det ikke er enkelt. Derfor handler det om å samle sin indre styrke for å stå i dette, mener han.

Tirsdag 31. oktober er det formelt slutt.

– Det blir tilbakelevering av nøkler til huseier og befaring i bygget. Når skiltet skrus ned, er vi formelt ferdig med hele prosessen. Da er det slutt. Men vi som har jobbet der vil samles denne dagen, for å prate ut og trigge hverandre til å se framover, sier John Lado.