Hva skal trønderen være?

«I vein» Nordlandsporten – eller like gjerne Trøndelagsporten – på Smalåsen står definitivt «i vein»...  Foto: BJØRN TORE NESS

Sigmund Kveli, NA-spaltist 

NAMDALSAVISA

I Peer Gynt spør hovedpersonen: «Hva skal mannen være?» Svaret gir han også: «Seg selv!» NRK Trøndelag og Adresseavisen driver i disse dager nominering av kandidater til hvem som skal bli «Årets trønder». Det som slår meg når jeg ser listen over tidligere prisvinnere, er at mange av dem er så lite typisk trønder som det er mulig å bli. Jeg spør meg selv: Er vi her på jakt etter en person som er slik vi ønsker at trønderne var, eller skal vi prøve å finne en kandidat som faktisk er typisk trøndersk?

«Han flyg itj tå skafti», sier libyggen om en avbalansert person. En som tar det som kommer med knusende ro. Det mener jeg er en typisk trøndersk væremåte. Jeg tror også jeg har funnet svaret på hvorfor folk i Lierne og resten av Trøndelag er såpass lite stresset til hverdags. Jeg tenker at det er trønderens talemåter som fritar oss fra dårlig samvittighet og tyngende ansvar.

Når hammeren er borte fra verktøyskrinet, så vil ikke en trønder verken beklage, ta på seg ansvaret eller innrømme at hun eller han har lagt den fra seg på feil plass. Nei, da sier trønderen at «Håmmårn hi kommi bort!» Det er hammerens feil! Så genialt det er å legge skylda over på en død ting, som ikke kan forsvare seg.

Når vi rygger på lyktestolpen, så var det stolpen «som stod i vein». Og alle trøndere er enige om at selv om lyktestolpen egentlig stod på siden av veien, så ble veien utvidet akkurat nok i gjerningsøyeblikket til at det er stolpen som har skylda i skaden.

Vi ser litt stort på det, og henger oss ikke opp i detaljer. Noe som også kan tolkes som at vi rett og slett er litt uengasjerte i det som skjer rundt oss. Nord- og Sør-Trøndelag blir til ett fylke fra nyttår. Noen få var svært engasjerte i den prosessen. Resten våkner første nyttårsdag og tenker at det er et par fylker som «hi kommi bort», og et nytt fylke som «hi kommi te». Ja, for i Lierne var det ingen fødsler i min oppvekst. Barn bare «kom te», like naturlig som at hammeren kom bort.

Trøndelags nye fylkesvåpen skapte heller ikke noe stort engasjement blant trønderne. Det bare «kom te» uten stor diskusjon. Jeg kunne ha tenkt meg at vi i større grad stilte spørsmålet om det er et gult kors på hvit bakgrunn som symboliserer fylket vårt best. Hvitt står for kyskhet, gult for falskhet og alle vet hva korset betyr. Tankene mine går mer til en blond statsråd enn til en typisk trønder.

Når vi i tillegg vet at symbolet ble innvia av Vidkun Quisling på Stiklestad i 1942, og at det var våpenskjoldet til Nasjonal Samling under krigen, er det litt vanskelig å forstå at det fortsatt skal være Trøndelags stolte merke. Det er ille nok at nazisymboler brukes på studentfest på Samfundet.

Gjenbruk er vel og bra, men når vi nå hadde sjansen, så burde det finnes bedre symboler for framtidas Trøndelag. Hva med en laks? Enten det er Ytre Namdal, Hitra/Frøya, Gauldalen, Orkdalen eller Overhalla/Grong, er laksen noe som gir både identitet og kapital. Den er kultur, friluftsliv og næring i ett symbol.

Kanskje trekkspillet burde være trøndersymbolet, eller et par ski? Begge deler peker på glede, kultur og tradisjoner som hører til i et trønderliv. Fargebruken burde være sprek og livlig som trønderen selv, og heraldikken fikk det ikke være så farlig med. Ja, jeg vet jeg er sent ute med mine gode forslag, men jeg har vært i Kina to ganger i mitt liv, så kanskje det er nok til å få fylkespolitikerne til å snu?

Jo da, jeg husker Olav den Hellige. Han prøvde å tuske til seg slektskap med Harald Hårfagre, men ville vel fort bli avslørt av seriøse slektsgranskere. Han reiste til utlandet, drepte og plyndret som alle andre vikinger. At han drepte i guds navn, er ingen formildende omstendighet i mine øyne. Ikke da og ikke nå.

At Verdal kommune bruker Olavskorset som sitt symbol, får være deres valg. Det er kanskje naturlig. På Stiklestad dreper de jo kongen hver sommer, til rungende applaus.

Nei, Olav Haraldsson ville nok ikke nådd opp i konkurransen om å bli årets trønder, dersom han ble foreslått. Han var rett og slett for usympatisk og maktsjuk til å komme på den lista. Så at vi trøndere skal være dømt til å gå under hans og Quislings våpenmerke inn i framtida, det liker jeg dårlig. Den eneste grunnen til at hans merke kan stå som trøndernes symbol, må være hans skjebne etter sin død. Det er vel pr i dag ingen som med sikkerhet kan si hvor levningene etter helgenkongen befinner seg.

Spør du en trønder om det, så vet vi jo svaret: «Næææææiiiii, hainn hi kommi bort!»