O jul med din glede og barnlige kjøpelyst

:FOTO: BJØRN TORE NESS  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Desember er kanskje min favorittmåned i året. Ikke bare er det jul, advent og et lyspunkt i denne gudsforlatte mørketida, men jeg har også bursdag. Det betyr en måned full av forventning, oppturer, og ikke minst; gaver.

I tillegg til å være verdens største kosemåned, hvor potet og brunsaus alltid er en god ide, er også desember en måned hvor vi gladelig drar Visa-kort, og for guds skyld ikke må gå tom for noe. Heller en Twist-pose for mye, enn en for lite, si. Det kan vel ikke bli nok gulrøtter. Og tenk om vi går tom for rosenkål? Kanskje greit å kjøpe inn et par ekstra smågaver, i tilfelle noen står på døra lille juleaften og vi ikke har noe klart.

Det er i jula jeg virkelig ser hvor høyt forbruket vårt kan være. Selv i min familie, hvor vi kanskje ikke er mer enn fire personer rundt bordet på juleaften, er det mat for en hel hær. Vi må jo ha alt kjøttet, alt tilbehøret, litt ekstra, og oi, asparges er jo ganske godt – tar to bunter av det. Jeg er selv skyldig i å kjøpe en hel hær med «ekstragaver» til folk, fordi det er så hyggelig. Men når alt kommer til alt, hvor havner alt overskuddet?

Den ekstra maten går kanskje i søpla, ekstragavene (gjerne sokker med julebjeller på) havner i en bod eller skuff et år eller to før de også finner veien til en søppeldunk. De uendelige haugene med julegavepapir (som stort sett ikke kan resirkuleres) brennes, eller kastes.

Hver eneste dag er det et nytt familieselskap, en ny fest, eller lunsj. Og i forkant av disse dagene løper vi febrilsk fra prøverom til prøverom. Er grønn velour in i år? Eller bør jeg gå for dressbukse? Kanskje et langt skjørt? Eller... eller... eller?

La meg få lov til å trykke på pauseknappen.

I år er det første året hvor jeg virkelig forsøker å ta avstand fra overforbruket som jula ofte fører med seg. For er det en ting jula ikke er, så er det bærekraftig. Å være gjest i hele jula gir meg noen begrensninger, men jeg kan virkelig gjøre en innsats på gavefronten. Jeg kan velge å være mer nøye når jeg skaffer gaver, se om noe kan kjøpes brukt, lages selv eller gis digitalt. Jeg kan pakke inn gavene i papir som kan resirku-leres, eller enda bedre: gjøre innpakningen til en del av gaven. Jeg kan aktivt oppfordre familiemedlemmer til å arrangere restemiddag, eller julelunsj, for å unngå så mye matsvinn – og jeg kan slanke min egen ønskeliste.

En av de mest bærekraftige tingene jeg har utført er vel å kutte ned på antall folk jeg gir gaver til. Jeg gir kun til mine aller nærmeste, enten det er venner eller familie. På den måten gir jeg til dem jeg kjenner best, og vet mest om. Da er det straks enklere å gi en gave jeg vet de setter pris på, og har bruk for. Jeg kjenner dem også godt nok til at de vet jeg ikke blir fornærma om de vil bytte noe. For jeg kan jo bomme på preferansene, eller de kan få to av noe.

I tillegg til opplevelser, digitale ting eller fysiske ting jeg vet de har bruk for, har jeg stort hell med å gi både kaffe, gode oljer eller hjemmelagd frokostblanding til folk. Ting som kan spises er helt perfekte julegaver i mine øyne.

Jula er kanskje den fineste tida i året. Og om vi skreller det hele ned, er det ikke gaver, mat, adventskalendere eller godteri som er det viktigste; men å få lov til å tilbringe tid med de vi er glade i. Jeg gleder meg alltid til å komme hjem, og bare tilbringe tid sammen med familien min. Sitte i pysjbukse (ikke gi meg en ny! Jeg har allerede tre) og se alle de urgamle filmene som må ses på julemorgenen, ha gode samtaler med hverandre og sette pris på hverandre. For er det noe jeg lærer mer og mer for hvert år, er hvor fort alt kan snu.

Vi er så stressa for å innfri alle forventninger for jula at vi helt glemmer det vi virkelig er ute etter i den uka; tid. Tid til å være med dem vi er glade i, uten å måtte tenke på at det er jobb i morgen, lekser som må gjøres eller eksamener som må leses til. Det eneste jeg ønsker meg er roa til å lese ei bok, eller tid til å spille et spill med søsknene mine.

Ikke svi Visa-kortet unødvendig i år. Hør med noen familiemedlemmer om dere skal droppe gavepresset, og heller spise sammen en kveld. Gi vekk ei bok, ta med venninna di på kino, eller gi en annen opplevelse. Dropp pliktgavene, og doner heller pengene til et godt formål. Legg inn minst én restemiddag i romjula, og skru ned skuldrene åtte hakk.

For når vi skrur ned forventningene litt, overser den støvete kroken i stua, setter oss i sofaen og setter pris på de omkring oss – da er jula det den virkelig skal være. Et lyspunkt, midt oppi ei ellers mørk og kald årstid.