Nasjonalt norsk villlakssenter kan bli ledet fra Namsos

Forvaltning av villaks får mer penger

Omkring en av tre villaks i verden er norske, og nå kan den snart få et eget ombud til å tale sin sak.

NASJONALT LAKSESENTER Daglig leder i KLV, Frode Staldvik (til venstre) og Tom Riise-Hanssen fra styret i KLV var veldig tilfreds med at Venstre og stortingsrepresentant Andre Skjelstad gjennom budsjettforliket sikret tre friske millioner til arbeidet med et nasjonalt villakssenter. FOTO: BJØRN TORE NESS  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

NAMSOS: – Vi ser fram til kunne å sette fart på arbeidet med å få på plass et nasjonalt laksesenter, sier daglig leder i Kunnskapssenter for laks og vannmiljø (KLV), Frode Staldvik.

Tanken om å opprette et laksesenter i form av en stiftelse på linje med Norsk villreinsenter som ble opprettet i 2006, var langt på veg ferdig utredet i 2013. Nå er det er tatt et langt skritt nærmere en realisering av planene.

Ekstra bevilgning

Staldvik peker på villaksen som en av to viktige arter hvor Norge har et særskilt bevaringsansvar og forpliktelser når det gjelder forvaltning.

– Omkring en tredel av all villaks i verden er norsk, og det gjør at Norge derfor har et spesielt ansvar for den atlantiske laksen, sier han.

Formålet med et nasjonalt laksesenter handler om å få en helhetlig tenking omkring hele livssyklusen til laksen. Hvor den overordna oppgaven er å være et ombud for villaksen og villaksens sak.

Som en del av budsjettforliket mellom regjeringa, Venstre og Kristelig Folkeparti får KLV som holder til på Nord universitet i Namsos, en ekstra bevilgning på tre millioner kroner i 2018 for å gå videre med et arbeid med et nasjonalt laksesenter.

– Venstre skal ha honnør for at de over flere år har jobbet med denne saken og stått på for at dette kan bli en realitet, sier Staldvik.

Skjelstad på besøk

Stortingsrepresentant Andre Skjelstad besøkte KLV fredag for å høre litt mer om status og dele tanker om vegen videre.

– Formålet med et slikt villakssenter er at det vil kunne bli en samarbeidsarena på flere områder for ulike interessegrupper, sier han.

– Hvem tenker du på da?

– Næringsliv, forskning, forvaltning, egentlig alle som har interesser som berører villaksen og havbruk, sier Skjelstad.

Slik det er i dag finnes det fire villakssenter i landet; KLV – Namsos, Norsk Villakssenter – Lærdal, Joddu – Tana og Lygna/Kvåsfossen – Lyngdal.

– Hva gjør KLV godt egnet til å ta en overordnet rolle?

– Vi har tilhold i et område som har stor betydning både for villaksen – Namsenvassdraget, samtidig som Namdalen og Trøndelag er en tung aktør innenfor havbruk. Samtidig som vi i vårt styre har representanter for de andre laksesentrene slik at vi har allerede et nettverk på plass, sier Staldvik.

Nytt laksefond?

Kanskje like interessant som bevilgninga på tre millioner kroner er Skjelstads tanker omkring hvordan man kan tilføre enda mer penger, og ikke minst langsiktige midler til et slikt arbeid.

– Havbruksfondet som er et hett tema baserer seg på vekst, her ser jeg for meg å bygge opp et fond basert på en form for ressursavgift. Et slikt fond bør administreres av en nøytral part, sier Skjelstad.

– Hva skal et slikt fond eventuelt kunne brukes til?

– Forebyggende arbeid, forskning og annen virksomhet omkring forvaltning av villaksstammene våre, sier han.

Skjelstad sier at det er viktig at kunnskap som blir formidlet både er og blir oppfattet som nøytral i forhold til beslutningstakerne. Hvor mye penger det kan eller hvordan et avgiftssystem skal bygges opp, er det ifølge Skjelstad for tidlig å si noe om.

– Jeg vil ikke bidra til spekulasjoner og posisjonering i forhold til noe som vi fortsatt må kna en god del på. Poenget er at vi må finne en finansieringsmodell som kan tilføre arbeidet med villaksen langsiktige midler, sier han.