Klister på hjernen

Bayer

Kravet til internasjonale håndball-ledere burde være at de har klisterhjerne og ikke klister på hjernen, mener Bayer. 

NAMDALSAVISA

Det internasjonale håndballforbundet ønsker å kvitte seg med klisteret spillerne bruker på hendene for å få et godt grep om ballen. Begrunnelsen fra forbundets president går ut på at gulvene blir skitne, fargen på ballen blir borte og at dette gir håndballen et dårlig image. Disse «argumentene» må være tenkt ut sent en lørdagskveld.

Dette kan gi konsekvenser for mange idretter. Fotballspillere sparker opp gressmatta og det blir svarte og brune flekker i det grønne gresset. For ikke å snakke om kulestøt der en stor og tung kule farer gjennom luften og lager stygge sår i gresset.

Rallykjørere ødelegger veiene under utøvelsen av sin sport. Da snakker vi ikke bare om flekker, men om dype spor som er til fare for annen trafikk. Om et av disse fartsfantomene kjører av veien, er det fare for både liv og helse for fører og tilskuere. Da snakker vi virkelig om image-problemer!

Skulle dette forbudet mot bruk av klister spre seg innen idretten, ville den norske nasjonalsporten være i fare. Skisporten har brukt klister i uminnelige tider, og både hender og ski har etter hvert mistet fargen uten at noen har ment at skisporten hadde image-problemer. Men vi får unnskylde uvitenheten til presidenten i håndballforbundet. Han er jo fra Midt-Østen og er neppe klar over konsekvensene for den norske nasjonalsporten om klister skulle bli forbudt.

For å snakke seriøst: Jeg trodde det var andre og mer vidtrekkende problemer i sporten enn noen flekker på et gulv. Flekkene på gulv er enkle å bli kvitt, andre flekker er mer gjenstridige. Jeg bare nevner korrupsjon, sykkelsporten og OL i Sotsji som eksempler på dette. Skulle dette nye tøvet bli vedtatt før man har tatt avgjørende skritt for å få bukt med f.eks. doping, må man finner noen andre ledere. Kravet til disse burde være at de har klisterhjerne og ikke klister på hjernen.