Nyttårstale om et møkkaår

  Foto: Tegning: Knut Høihjelle

Guri Idsø Viken, NA-spaltist 

NAMDALSAVISA

2017 var året for folk som ikke kan oppføre seg.

Vi starta i januar med det vi ikke trodde på året før: at Donald Trump ble innsatt som president i USA med god hjelp fra Russland. Ett år senere oppleves det som om han har holdt på mye lengre, så mye møkk som han har spydd ut på Twitter, så mye bråk som han har laga i media og ikke minst: så mye helvete han har klart å skape for USA og verden for øvrig. Vi har slutta å bli sjokkerte.

Så fortsatte vi. Nord-Korea utvikla atomvåpen. Mennesker ble tvunget på flukt. En gærning drepte med varebil i Stockholm sentrum, og høyre side av internett ga verdens 1,6 milliarder muslimer kollektiv skyld. En selvmordsbomber drepte 22 unge mennesker på en konsert i Manchester. Statsminister Erna Solberg fatta vedtak om sikkerhet bak lukka dører, og Bjørn Dæhlie
framhevet seg selv som tidenes offer fordi han måtte betale formueskatt.

Det ble lyst, og det ble sommer i landet. Nord-Korea sprengte et interkontinentalt ballistisk missil. Nynazister marsjerte i gatene i et solfylt Kristiansand. Sylvi Listhaug stakk på harrytur til Sverige uten invitasjon.

Så kom valget. Listhaug fikk fornya tillit til å fortsette å trenere stortingets vedtak helt uten konsekvenser, til skade for mindreårige asylsøkere. Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske overkjørte Marianne Marthinsen fordi han ville ha jobben hennes. Kulturminister Linda Hofstad Helleland inviterte kultureliten til feiring av norsk kultureksport, bare for å kutte støtten til nevnte eksport minutter seinere. Siv Jensen feira seg selv med å kle seg ut som Pocahontas.

Og høsten fortsatte sin seiersrunde. Nord-Korea sprengte et interkontinentalt ballistisk misssil. Det spanske politiet angrep folk på vei til stemmelokalet. Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad. Østerrike valgte en statsminister fra ytre høyre. Christine Meyer kræsja som leder i SSB og skyldte på media. Kvinnelige journalister ble drept både i Danmark og på Malta bare fordi de var på jobb. Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg ble hetsa så mye for å gjøre jobben sin at hun vurderte å trekke seg.

Høsten ga også mange viktige avsløringer om menn som tafser på kvinner i maktas navn, godt leda av USAs mektigste produsent, Harvey Weinstein. Vi avslutta like godt året med «nyheten» om at Trond Giske trakasserer yngre kvinner. Varslingene ramla inn i Norges største parti. Det nye var at de ble tatt såpass på alvor. Det gikk hit, men ikke lenger for Giske.

«Det ser lysere ut for Norge nå», sa Erna Solberg i sin nyttårstale. Det kan man jo kanskje si hvis man har nesa dypt begravet i Oslo børs. Jeg kaller det humbug. 2017 var et møkkaår, også for Norge. Skal det bli mindre mørkt, må folk ikke bare bli konfrontert med dårlig oppførsel, de må også skjerpe seg. Folk må slutte å hetse hverandre gjennom tastaturet. Regjeringen må slutte å overkjøre demokratiet. Eldre menn må slutte å tro at veien til makt går gjennom unge jenters underliv. Og Nord-Korea må slutte med disse missilene.

Heldigvis var det en flere folk som ikke kom helt unna med å oppføre seg dårlig i 2017. Sylvi Listhaug fikk i det minste kjeft. Harvey Weinstein har ingen baller igjen. Og folk som Kevin Spacey, en professor i Stavanger og Trond Giske mista jobb og posisjon fordi de ikke klarte å holde hormonene i ro.

Jeg håper 2018 blir et år for de som oppfører seg litt mer ordentlig. Jeg håper 2018 blir Marianne Marthinsens år. Året til de som gjør jobben sin godt fordi de har kompetanse og gangsyn. Dessuten året til alle de som varslet og ble hørt. Året til de som betaler formueskatten sin med glede. Og til alle de som ikke må tråkke på andre for å lede, både i det offentlige og det private.

Kanskje mest av alt håper jeg at 2018 blir AP-nestleder Hadia Tajiks år. På Facebook ga hun oss sitt nyttårsforsett: «...å handle før det er påkrevd av andre, berre fordi du kan, berre fordi det er rett – ikkje berre når du har ryggen mot veggen. Å gje noko i retur – ikkje berre når det er noe du vil dei skal gjere for deg. Å slåss for saker som kan ha ein pris for deg – ikkje berre når kamp gjev deg meir makt eller ære.»

Det er ordene til en potensiell landsmoder. Vi kan ikke gjøre så mye med året som har gått, men vi kan gjøre noe for det som kommer. Jeg oppfordrer herved til å følge Tajiks forsett, enten det er på vegne av et land, et parti, en bedrift, en organisasjon, en familie eller bare deg selv. Du må mene hva du vil, men vær ordentlig, og det vil gå deg godt. Du slipper i alle fall å tape på lang sikt.

Godt nyttår!